Et forbud mot sosiale medier har utløst omfattende protester i Nepal. I hovedstaden Katmandu har situasjonen eskalert kraftig. FORUTs partner holder kritisk drift i gang for å hjelpe barn og unge.
Mandag mistet 22 mennesker mistet livet og flere hundre ble skadd i sammenstøt mellom demonstranter og opprørspoliti.
Tirsdag kunngjorde statsminister Khadga Prasad Sharma Oli at han trekker seg.
Militæret har tatt kontroll igjen i løpet av onsdag og diskusjoner er i gang mellom presidenten, militæret og «generasjon Z-bevegelsen».
Det er svært lenge siden Nepal har opplevd like blodige opptøyer.
Ung og frustrert befolkning
40 prosent av Nepals befolkning er under 25 år, og det er nettopp ungdom som leder an opprøret.
De protesterer mot økonomisk urettferdighet, manglende fremtidsutsikter og politikere som har sviktet dem.
Nedstengingen av sosiale medier var dråpen som fikk begeret til å renne over for ungdommene, som har brukt disse til å sette fingeren på korrupsjon og urettferdighet.
Mange hus har blitt påtent, blant annet parlamentsbygningen og hjemmene til flere politikere.
Samtidig meldes det om ødelagte fengsler og fanger som har rømt, noe som skaper ytterligere uro og utrygghet i befolkningen.
– Vi er veldig bekymra og følger situasjonen nøye. Vi er i tett kontakt med vår lokale partner, barnerettighetsorganisasjonen CWIN, sier Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.
CWIN sørger for at deres krisetelefon og krisemottak for barn er i drift.
– Det er mange barn og unge som er redde nå, derfor er det viktig at de kritiske tjenestene er operative for å gjøre barn tryggere, selv om det er svært krevende arbeidsforhold, sier Hagen.
Lek er viktig både for trygghet og utvikling.11. juni er FNs internasjonale lekedag.
I år feirer vi ett-årsjubileum for denne dagen som ble godkjent av FN i fjor.
FORUT har kjempet for barns rettigheter i over 40 år, og har gjennom Barneaksjonen invitert barn i Norge med på en reise til andre land for å lære om hvordan barn lever og leker der.
På denne måten ser vi at barn er barn overalt, at de kan leke de samme lekene og at de kan lære noe av hverandre. Det er verdifullt i en verden som blir stadig mer polarisert.
Trygge barn leker – og lek gjør barn tryggere.
Lek og barns psykiske helse
I anledning lekedagen har vi spurt Marianne Østevik Skaug om hun kan si noe om lekens betydning for barns utvikling og ikke minst psykiske helse. Hun er overlege ved BUP Gjøvik og har besøkt FORUTs arbeid i både Nepal og India.
Marianne, hvorfor er lek så viktig for barn?
Lek er helt nødvendig for god utvikling, men er også viktig i seg selv.
Selv ville dyr leker, og det på tross av at de kan bli sett og drept av andre dyr. Dette understreker hvor viktig leken er.
Gjennom lek utvikles ferdigheter vi trenger som voksne, og man øker evne til overlevelse og problemløsning. Man blir mer nysgjerrig og kreativ. Leken skaper begeistring og gir en positiv opplevelse der og da. Dette skaper gode minner og gir en følelse av samhold.
Hvordan skiller leken seg fra andre former for læring?
Lek er som oftest morsomt og derfor motiverende i seg selv. Dette gjør at man repeterer bevegelser og øver på utholdenhet, noe som gjør at bevegelsene blir koordinerte og automatiserte. Dette er helt nødvendig for god motorikk.
Gjennom ulike former for lek oppøves kommunikative ferdigheter som bedrer språk og samspill. Man lærer turtaking, hvordan forholde seg til regler, takle vanskelige følelser og man blir bedre til å forstå andre. Hvis man ikke ønsker å leke alene må man tilpasse seg og sørge for at alle har det morsomt.
Hvilken betydning kan lek ha for barns psykiske helse og motstandskraft?
Ved former for spenningsfull lek vil man teste grenser og finne ut når en aktivitet blir for voldsom. Dette vil gjøre at man tåler spenning bedre og kan bidra til at barn blir mindre engstelige. Samtidig vil det gjøre at man kjenner egen begrensing og unngår alvorlige skader.
Ofte må man være fokusert under lek, og når det i tillegg er morsomt vil det gi en pause fra hverdagen. Det er spesielt viktig dersom man har et strevsomt liv.
På barnehjemmene i Nepal og India er det mye fokus på musikk, dans og ulike former for sport. Dette tenker jeg har mange funksjoner. Barna har det gøy, de lærer ulike viktige ferdigheter som nevnt over, det gir en pause fra vonde tanker og gir samhold.
Mange av barna har blitt utsatt for ulike former for overgrep. Det å kunne ta tilbake kontrollen over kroppen sin og oppleve at den kan brukes til noe positivt og gøy vil være god behandling. Leken bidrar til å bedre både fysisk og psykisk helse.
Lek med Barneaksjonen
FORUT Barneaksjonen er et pedagogisk opplegg som dekker viktige mål i Rammeplan for barnehagen. Til høsten handler det om Sanjana (4) fra Sri Lanka.
Gjennom aktiviteter, musikk, film, mat og mye mer lærer barna om livet i en annen kultur.
Det var historisk da FNs generalforsamling i 2024 vedtok å utrope 11. juni til Den internasjonale lekedagen, som en anerkjennelse av lek som avgjørende for barns utvikling.
Dette gjennombruddet kom som et resultat av vedvarende innsats fra globale barnerettighetsorganisasjoner, særlig FORUTs indiske partner The Concerned for Working Children (CWC).
CWC bidro aktivt til å utforme kampanjens strategi og engasjerte flere FN-land for å sikre bred internasjonal støtte. Imponerende nok har nå 140 land formelt anerkjent 11. juni som International Day of Play.
Barns rolle i å utforme politikk
CWC spilte en nøkkelrolle i å sikre at barn – spesielt fra marginaliserte grupper – stod i sentrum for påvirkningsarbeidet for kampanjen.
Barn løftet sine erfaringer og behov både lokalt og internasjonalt, og etterlyste lekevennlige omgivelser og beslutningsarenaer der deres stemmer blir hørt.
Aktiviteter som interaktive spill knyttet til grunnlovsopplæring, kampanjer for digital trygghet og teaterstykker om rettighetsvern viste hvordan lek kan være et kraftfullt verktøy for læring, samfunnsengasjement og psykisk helse.
CWCs lederskap i International Day of Play-bevegelsen gjenspeiler et bredere engasjement for barns rettigheter. Vi må støtte blant annet arbeidende barn og marginalisert ungdom i å ikke bare kreve sine rettigheter, men også være med og forme politikken som angår dem.
Et viktig steg – og et sterkt signal
Den internasjonale lekedagen handler om mer enn en dato i kalenderen – den er et kraftig signal om at lek er en grunnleggende rettighet og en drivkraft for endring.
Etter hvert som bevegelsen vokser, øker også håpet om at hvert barn, uansett bakgrunn, skal få frihet til å leke, lære og blomstre.
Bli med på feiringen av lek i barns liv – slik at alle barn kan velge lek, hver eneste dag!
For barnehager og barneskoler i Norge er FORUT Barneaksjonen et godt sted å begynne.
Nylig forsvarte Sirjana Adhikari, MPhil i klinisk psykologi, sin doktorgradsavhandling i psykologi ved UiT – Norges arktiske universitet. Dr. Adhikaris avhandling er et viktig bidrag til å tette kunnskapsgapet om psykiske helseproblemer blant ungdom i Nepal, og er et etterlengtet tilskudd til det pågående arbeidet med å styrke psykisk helse og barns rettigheter i landet.
Det er få storskala studier om ungdoms emosjonelle og atferdsmessige problemer (EBP) i lav- og mellominntektsland (LMIC), inkludert Nepal. Dr. Adhikaris studie hadde som mål å redusere dette kunnskapsgapet ved å undersøke emosjonelle og atferdsmessige problemer blant skoleungdom (6. til 10. klasse) i 64 skoler fordelt på 16 distrikter i Nepal. 14,2 % av ungdommene rapporterte om emosjonelle og atferdsmessige problemer – et høyt tall, særlig tatt i betraktning at ungdom utgjør omtrent 20 % av Nepals befolkning på 30 millioner. Tallet er særlig relevant med tanke på tilgang til behandling, ettersom Nepal er et lav- og mellominntekstland der behandlingsgapet kan være nær 90 %.
Generasjonsforskjell
I Dr. Adhikaris studie ble ungdommenes egenrapporterte emosjonelle og atferdsmessige problemer sammenlignet med vurderinger fra deres foreldre og lærere. Ungdommene rapporterte flere problemer enn det deres foreldrene og lærere gjorde. Dr. Adhikari mener dette avviket kan skyldes en generasjonsforskjell i kunnskap om psykisk helse.
– Ungdom vet mer om psykisk helse enn tidligere generasjoner, sier hun, og legger til at når det gjelder behandling, innebærer dette at det er nødvendig å innhente tilleggsinformasjon fra ungdommene selv når deres psykiske helse skal vurderes.
Undersøkelsen viser at forskjellen mellom ungdoms og foreldres oppfatninger ble påvirket av kjønn, kaste/etnisitet, familiestress og -konflikter og skoleprestasjoner, og var spesielt stor blant urfolksgrupper.
– Disse funnene understreker behovet for å møte ungdoms psykiske helse i Nepal med flere perspektiver i vurdering og intervensjon, og at vi tar behørig hensyn til kulturelle kontekster, understreker den nyslåtte doktoren.
Hvorfor det er viktig
Ståle Stavrum, Utenlandssjef i FORUT, som har samarbeidet med CWIN, Child and Adolescent Mental Health Nepal (CAMH-Nepal) og Nepals regjering i nesten et tiår for å utvikle tjenester for barn og unges psykiske helse i landet, er svært glad for at Adhikaris forskning er publisert.
– Det er avgjørende at tiltak på psykisk helse i Nepal baseres på faktisk, spesifikk og nasjonal kunnskap, og ikke på antakelser hentet fra internasjonale erfaringer. Sirjanas studie fremhever forskjellene mellom kulturer i Nepal og anerkjenner at psykiske helseproblemer uttrykkes ulikt avhengig av kulturell eller subkulturell kontekst. Symptomene varierer betydelig med kultur/subkultur, og fagfolk innen psykisk helse må være klar over disse variasjonene for å stille riktige diagnoser og finne best mulig behandling. Denne kunnskapen har manglet i Nepal frem til nå. Sirjanas funn bidrar til å utvikle en nasjonal kunnskapsbase og styrker kompetansen og innsikten blant psykiatere og psykologer i Nepal, konkluderer Stavrum.
Dr. Adhikari er en del av Child and Adolescent Mental Health Nepal (CAMH-Nepal) og jobber ved Mental Hospital Lagankhel som klinisk psykolog. Hun jobbet først som sykepleier, men bestemte seg for å bli psykolog og forsker etter å ha sett tilfeller av psykisk uhelse blant barn på klinikken og ønsket å hjelpe dem gjennom terapi.
Doktorgradsavhandlingen og artiklene som er publisert som en del av den, finnes i UiTs åpne arkiv Munin (ekstern lenke).
Nepals borgerkrig tok slutt i 2006, men ikke for Devi. Som mange andre, ble hun utsatt for seksuell vold under krigen. Nå kjemper hun mot landets makthaveres forsøk på å slette denne skamfulle delen av borgerkrigens historie.
I 1997, under den tiårige borgerkrigen i Nepal som drepte rundt 15.000 mennesker, ble 17 år gamle Devi Khadka anklaget for å være en rebell. Hun ble arrestert, og i varetekt ble hun torturert og voldtatt.
Nå, nesten to tiår senere, reiser hun rundt i landet og lytter til andre overlevere av seksuell vold. Samtidig som Nepals ledere forsøker å begrave den skamfulle sannheten om krigens voldtekter, bestemmer Devi seg for at hun ikke lenger kan være stille.
Hun kjemper for anerkjennelse av og erstatning for krigsforbrytelsene som ble begått mot henne og andre kvinner. Men hennes hiphop-elskende datter vil helst at hun bare skal være en mor.
«Devi» er en kraftfull dokumentarfilm laget av Subina Shrestha. Filmen vant «The Edge of Impact»-prisen under Doc Edge-festivalen i New Zealand i 2024.
Nå vises filmen på Human International Documentary Film Festival i Oslo.
Etter visningen av «Devi» fredag 14. mars blir det en panelsamtale om rettferdighet, psykisk helse og rehabilitering for kvinner utsatt for seksualisert vold under borgerkrigen i Nepal.
I august 2024 vedtok Nepals myndigheter en ny lov om krigsrelatert seksualisert vold, en viktig milepæl i arbeidet for rettferdighet. For første gang har staten offisielt anerkjent overgrepene kvinnene ble utsatt for under krigen, og åpnet for at historiske voldtektssaker og seksualisert vold kan behandles rettslig.
Siden loven ble vedtatt har tusenvis av kvinner stått frem for å fortelle sine historier og kreve rettferdighet, erstatning og retten til å leve med verdighet.
Panelet vil belyse behovet for sannhet, rettferdighet og reparasjon for overlevende av seksualisert vold i krig. Noen av spørsmålene vi vil diskutere er:
Hvilke hindringer møter overlevende når de søker rettferdighet og erstatning?
Hvordan kan vi sikre ansvarliggjøring for å hindre straffrihet, som ellers sender farlige signaler for fremtidige konflikter?
Hvorfor er psykisk helsestøtte avgjørende for overlevende, spesielt i en post-konflikt og rettferdighetskontekst?
Hvordan kan fagbevegelse og sivilsamfunnsorganisasjoner bidra til likestilling og fred i oppbygningsarbeidet etter krig?
Hvordan kan kvinners rettigheter, arbeidstakerrettigheter, fred og sikkerhet ivaretas for å unngå nye fremtidige konflikter?
Dette er panelet
Nora Sveaass, Mental Health and Human Rights Info (MHHRI), vil belyse den psykologiske påvirkningen av seksualisert vold i krig og betydningen av rehabilitering for å sikre rettferdighet og tilheling.
Ida Oleanna Hagen, FORUT, vil fremheve viktigheten av å støtte overlevende i å fortelle sine historier og hvordan deres stemmer kan forme rettferdighet og reparasjon i en post-konfliktsammenheng.
Magnus Holtfodt, LO internasjonal avdeling, vil si noe hvordan kvinners rettigheter og arbeidstakerperspektivet i denne sammenheng er viktig for å bygge fred.
Denne samtalen gir en mulighet til å reflektere over de bredere konsekvensene av krigsrelatert seksualisert vold, nødvendigheten av en overlevendesentrert tilnærming til rettferdighet og det kollektive ansvaret for å støtte dem som er berørt.
Gjennom anerkjennelse, ansvarliggjøring og omfattende rehabilitering, inkludert psykisk helsestøtte, kan vi arbeide mot rettferdighet, tilheling og varig fred.
Arrangementet er etsamarbeid mellom Human IDFF, Mental Health and Human Rights Info (MHHRI), FORUT og LO internasjonal avdeling.
Etter fire år med utlodning av strikkesokker, kan Hanne Senstad og Karin Mertz Plassen i den lille butikken «2jinter» på Nes i Ringsaker slå fast at lykken finnes i kombinasjonen av strikkepinner og å hjelpe andre. Til nå har det lille lotteriet samlet inn over 300.000 kroner til FORUT!
Hanne Senstad forteller at det hele startet etter et besøk i Nepal.
– Den reisen var en sterk opplevelse med besøk til blant annet de unge jentene på omsorgshjemmet Balika Peace Home, og jeg fikk et sterkt ønske om å bidra med noe. Da var det lett å tenke at det måtte handle om nettopp strikking, som vi driver med, sier Hanne etter at årets lotteri er gjennomført.
– Du vet, man blir lykkelig av å gjøre noe for andre, sier Hanne med et stort smil.
– I tillegg er vi jo helt overveldet og takknemlig for at så mange kjøper loddene våre, som vi annonser på facebook-sidene våre hver høst.
Varme sokker blir en stor gave
Årets lotteri pågikk i noen uker nå før jul.
De to strikkedamene lover gode strikkesokker til ti av sine loddkjøpere, og responsen er upåklagelig.
– Tenk at folk er så snille og entusiastiske at de altså kjøper lodd for 66.000 kroner i høst, sier Hanne.
Årets lotteri er ny rekord på ett lotteri for 2jinter, og til nå er det overført kr 303.000,- kroner etter fire år med lotteri.
– Vi er egentlig helt overveldet sjøl også, sier Hanne og ler.
– Mange er innom facebooksidene våre og kjøper lodd i flere runder, og vi øker altså loddsalget hvert år!
Ekstraservice
Hanne og Karin er så glade i sine loddkjøpere at de innrømmer at de ikke stopper ved utsendelse av ti par strikkesokker i året. Det blir litt ekstraservice med flere pakker i posten.
– Det ender alltid med at vi blir så varme om hjertet av dette at vi alltid sender ut en del flere strikkesokker til flere som har tatt lodd, altså!
Hanne forteller at de skriver et personlig kort til alle vinnere, som kan glede seg over varme sokker i kalde vintermåneder. Denne entusiasmen og hjertevarmen for sine loddkjøpere gjør nok også at stadig flere kjøper lodd hos Hanne og Karin hver høst.
Ny runde i 2025!
Allerede nå er Hanne helt klar på at strikkesuksessen fortsetter også neste år.
I tillegg har Hanne kjøpt egne billetter til en privat reise til Nepal våren 2025, med et nytt besøk til Balika Peace Home.
– Jeg er både spent og nysgjerrig på hva som møter meg denne gangen, og jeg gleder meg til gjensyn med folkene FORUT samarbeider med i Nepal. Så skal jeg selvsagt også ta noen bilder, og dele inntrykkene fra reisen med flere når jeg kommer hjem.
Tusen takk!
Generalsekretær Ida Oleanna Hagen i FORUT er overveldet over hjertevarmen, strikkegleden og gavene som kommer fra «2jinter» i Ringsaker før jul hvert år.
– Dette er en stor og viktig gave, først og fremst til de barna som får hjelp. Med pengene kan vi gjøre flere barn tryggere gjennom beskyttelse, skolegang, rusforebygging og helsehjelp i våre samarbeidsland i Afrika og Asia.
Ida tok selv flere lodd, men vant ikke. Så da blir det nye lodd neste år, med nytt håp om et par strikkesokker i posten!
Det ble en fantastisk kveld på Gjøvik kino & scene 27. oktober. Årets solidaritetskonsert feiret etableringen av et barnepsykiatrisk tilbud i Nepal.
Landets første barnepsykiatriske klinikk er bygget og fullt operativ ved Kanti Barnesykehus i Katmandu, takket være stort engasjement fra givere, fagmiljøer og kultur- og næringsliv i Norge.
God psykisk helse for alle
Nå er en ungdomspsykiatrisk avdeling også bygget, og det nye tilbudet når ut til hele landet gjennom telemedisin og krisetelefonen Child Help Line.
Alt har skjedd på relativt kort tid og i samarbeid mellom FORUT og vår partner CWIN Nepal. Før det store jordskjelvet i 2015 fantes ikke noe barnepsykiatrisk tilbud i det hele tatt i det fattige og kriserammede landet. Psykisk helse er et neglisjert og stigmatisert område, spesielt for barn.
CWINs nye leder, Kumar Bhattarai, var tilstede under konserten. Han snakket om forvandlingen som har skjedd på psykisk helse-feltet i Nepal de siste ni årene, og takket alle som har bidratt til dette.
Den nye barnepsykiatriske klinikken ved Kanti Barnesykehus i Katmandu.
Tryggere barn
Konserten hadde et variert program der humorister, vokalister og musikanter på høyt nivå underholdt de over 300 fremmøtte. Flere av artistene som har laget musikk til FORUT Barneaksjonen var med, og Silje og Maria framførte to låter fra dagens pedagogiske opplegg om Malawi.
Konferansier Helle Therese Kongsrud bandt det hele sømløst sammen og satte artistbidragene inn i en større kontekst: Vi var samlet med mål om å gjøre verden tryggere for barn. Et konkret eksempel på hvordan vi sammen får til det, står utenfor Kanti Barnesykehus i Katmandu.
Konferansier Helle Therese Kongsrud.Gaute Ormåsen.Ken Andre «BAdesKen» Ottesen.Ken Andre Ottesen og Marie Gram.Charlotte Brænna.Kumar Bhattarai, leder i FORUTs partnerorganisasjon CWIN Nepal, i samtale med konferansier Helle Therese Kongsrud.Aurora Amalie Heimdal.Frode Berntzen, Morten Strypet, Håvar Gjestvang og Torbjørn Dyrud.Håkon Skaug arrangerte Kahoot med premie til andreplassen.Marie Gram.Geirr Lystrup.Rune Nilson.Maria Solheim og Silje Sirnes Winje.Helle Therese Kongsrud, Maria Solheim og Silje Sirnes Winje.Gustav Nilsen auksjonerte bort et bilde til inntekt for FORUT.Konserten ble avsluttet med Maj Britt Andersens låt «Ballongvisa» som allsang.
