FORUTs partner CWIN sender psykososiale team ut i flomområdet. Fagfolkene som nå rykker ut, finnes fordi FORUT og CWIN har bygget opp et psykisk helsetilbud i Nepal siden jordskjelvet i 2015.
Flomkatastrofen i grenseområdet mellom Nepal og Tibet er den dødeligste naturkatastrofen i landet siden jordskjelvet i april 2015. Mandag var 903 mennesker bekreftet omkommet, og mer enn 4200 er registrert savnet, ifølge nepalske myndigheter. UNICEF anslår at over 22 000 barn er rammet i distriktene Rasuwa, Nuwakot, Dhading, Gorkha og Tanahun.
CWIN inngår i nødhjelpsgruppa som koordinerer innsatsen sammen med blant andre nepalske myndigheter, Verdens helseorganisasjon og UNICEF. Der har organisasjonen fått ansvaret for barns trygghet og psykososial støtte, mens andre aktører tar hånd om tradisjonell nødhjelp som mat og vann.
I de første dagene etter katastrofen var det ikke mulig for CWIN å komme ut i området. Nå har teamene fått tilgang. Krisetelefonen Child Help Line er i tillegg døgnåpen med utvidet bemanning, og CWIN har utviklet og distribuert informasjonsmateriell om hvordan barn kan få hjelp.
Sjokket må møtes med en gang
– Befolkningen i de rammede områdene er i sjokk. Akutte traumereaksjoner er normalt etter det folk har vært gjennom, men for å unngå at de blir langvarige, er det helt nødvendig med psykologisk førstehjelp og god psykososial støtte, sier Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.
Uten denne oppfølgingen er det høy risiko for å utvikle mer langvarige psykiske problemer, særlig hos barn.
CWIN drar ut i katastrofeområdene for hindre unødvendig lidelse hos de som er rammet, og spesielt for å beskytte barn og unge. Men det er også en viktig jobb å kartlegge behovene som vil melde seg i månedene som kommer.
Lek er en viktig del av den psykososiale støtten til barn. Derfor har teamene med seg lekepakker når de møter barna.
Barn som må fraktes ut av flomområdet, kan få hjelp i Katmandu hos CWIN og ved den barnepsykiatriske klinikken på Kanti barnesykehus.
En rekke psykologstudenter i Nepal har meldt seg som frivillige. De får nå opplæring av fagfolk i CWIN, slik at de kan reise ut og bidra i teamene.
Stor forskjell på elleve år
Da jordskjelvet rammet Nepal i 2015, fantes det ingen barnepsykiatriske tjenester i det offentlige helsevesenet. CWIN rekrutterte landets første barnepsykiater til et lite rom ved Kanti barnesykehus, med støtte fra FORUT, norske fagfolk og norske givere.
Elleve år senere står det et bredt fagmiljø ved to offentlige sykehus i Katmandu, og det finnes også mer kompetanse ute i distriktene. Helsedepartementet i Nepal har signert en avtale om gradvis å overta det økonomiske ansvaret for den barnepsykiatriske enheten ved Kanti barnesykehus og ungdomsavdelingen ved Mental Hospital Lagankhel. Overtakelsen startet 16. juli i år og skal være fullført innen 15. juli 2028.
Viktig rolle
Myndighetene regner nå psykisk helse som et av behovene i en katastrofe, på linje med mat og medisiner. Det er en betydelig endring fra hvordan tidligere kriser i landet ble håndtert.
– Det er imponerende å se CWIN nå, og måten de bidrar på i en så stor katastrofe. De er godt drillet og har en viktig rolle i arbeidet som pågår, sier generalsekretær Ida Oleanna Hagen i FORUT.
– Norske givere og norsk bistand har vært med på å bygge opp et fagmiljø som landet selv nå eier og drifter, og det er den kompetansen som møter barna i flomområdet i dag, sier hun.
Minst 95 mennesker er bekreftet omkommet og flere hundre er savnet etter at et is- og jordskred utløste en voldsom flom i grenseområdet mellom Nepal og Tibet onsdag.
FORUTs partnerorganisasjon CWIN Nepal holder krisetelefonen for barn åpen og har barnepsykiatere tilgjengelig for dem som trenger det.
Tallet på omkomne og savnede stiger.
– Det er en svært alvorlig situasjon. Våre folk er i beredskap, særlig for å kunne bistå barn som er i krise, sier generalsekretær i FORUT, Ida Oleanna Hagen, til TV2 onsdag kveld.
– Dette er et vakkert fjellområde med en pilgrimsvei mot Kina for både hinduer og buddister, derfor må vi anta at det er mange turister i området som er berørt. Det er snakk om at store landområder, elektriske installasjoner, vannkraftanlegg og infrastruktur er ødelagt.
Barna rammes hardest
– Når katastrofen rammer, er det barna som betaler den høyeste prisen. Det er mange mennesker som blir utsatt for sterke traumer nå. Dette må håndteres på en eller annen måte, og FORUTs lokale partnere er klare til å bidra, sa Hagen.
CWIN har lang erfaring med å møte barn i krise. Krisetelefonen Child Help Line er gratis og åpen. Barn som har behov for det, får kontakt med fagfolk innen psykisk helse – blant annet ved den barnepsykiatriske klinikken ved Kanti barnesykehus i Katmandu.
Har stått i kriser før
Nepal har vært utsatt for store naturkatastrofer tidligere. Jordskjelvet i 2015 kostet tusenvis av mennesker livet, og det tok mange år å bygge opp igjen det som ble ødelagt.
– Som et fattig land er ikke Nepal rustet til å håndtere en slik katastrofe. Det er en sårbar infrastruktur. Mange husker jordskjelvet fra 2015. Etter det har det vært jordskred, mindre jordskjelv, flom og ødeleggelser på grunn av klimaendringene. Hvert eneste tunge regnfall fører til store ødeleggelser, sa Hagen til TV2.
Ansatte og prosjekter er trygge
Flommen har så langt ikke berørt FORUTs prosjekter eller ansatte i Nepal. Alle skal være trygge.
FORUT følger situasjonen tett sammen med partnerne i landet.
Ti år etter jordskjelvene i 2015 skal barnepsykiatriske tjenester bygget med norsk støtte nå bli fullt integrert i Nepals offentlige helsesystem.
Nepals regjering har signert en avtale om gradvis å ta fullt økonomisk ansvar for spesialiserte barne- og ungdomspsykiatriske enheter ved to store offentlige sykehus i Kathmandu. Det er et viktig steg for barn og unges psykiske helse i Sør-Asia.
Avtalen, som er inngått mellom Nepals helsedepartement og den nepalske organisasjonen Child Workers in Nepal (CWIN Nepal), markerer slutten på et tiår med arbeid for å bygge et nasjonalt system for barns psykiske helse i samarbeid med FORUT, norske fagfolk innen psykisk helse, private givere i Norge og Norad.
Fra og med 16. juli 2026 vil Nepals regjering gradvis overta det økonomiske ansvaret for enhetene ved Kanti barnesykehus og Mental Hospital, Lagankhel. Overgangen skal være fullført innen 15. juli 2028, og enhetene vil da være fullt integrert og drevet som en del av det offentlige helsesystemet i Nepal.
Her blir avtalen signert. Fra venstre: Dr. Bhim Sapkota (leder av koordinasjonsavdelingen ved Helsedepartementet i Nepal), Dr. Pankaj Roy (direktør på Kanti barnesykehus), Dr. Suraj Tiwari (direktør på Mental Hospital Lagankhel) og Madhav Pradhan (styreleder i CWIN).
Fra jordskjelvrespons til nasjonalt system
Etter de ødeleggende jordskjelvene i mai 2015, stod Nepal overfor et akutt og stort behov for psykisk helsehjelp – særlig for barn og unge som var rammet av traumer.
På den tiden fantes det ingen etablerte barnepsykiatriske tjenester i Nepals offentlige helsesystem. CWIN Nepal, med støtte fra FORUT og norske spesialister, rekrutterte derfor Nepals første barnepsykiater til et lite rom ved Kanti barnesykehus.
Ti år senere har den beskjedne starten vokst til et bredt, høyt kvalifisert team av fagfolk innen psykisk helse ved to offentlige sykehus i Kathmandu – og utgjør nå ryggraden i Nepals fremvoksende infrastruktur for barns psykiske helse.
Etableringen av enhetene har vært mulig takket være støtte fra private norske givere, som finansierte byggingen av Nepals første dedikerte barnepsykiatriske klinikk ved Kanti barnesykehus, og gjennom langsiktig støtte fra Norad til å utvide tjenestene.
Den psykiatriske klinikken ved Kanti barnesykehus i Katmandu, finansiert av FORUTs givere. Nå tar myndighetene over driften.
Helsesystemstyrking
Den nye avtalen markerer overgang fra donorstøttede tjenester til nasjonalt eid offentlig helsehjelp.
– Signeringen av avtalen mellom CWIN og helsedepartementet er en viktig milepæl i arbeidet med å styrke systemene som ivaretar barns psykiske helse og trivsel i Nepal, sier Kumar Bhattarai, daglig leder i CWIN Nepal.
– Med denne avtalen blir psykisk helsehjelp for barn en naturlig del av det offentlige helsevesenet. Det betyr at staten får mer ansvar, og barn får trygg og god hjelp – nå og i fremtiden.
Kumar Bhattarai, daglig leder i CWIN Nepal.
Han legger til:
– Dette har vi fått til fordi vi har jobbet målrettet sammen i mange år, og bygget opp kunnskap og kapasitet. Det viser at CWIN, FORUT og Nepals myndigheter har stor tillit til hverandre og jobber sammen for å gi barn bedre psykisk helsehjelp. Vi tror at dette vil føre til varige endringer i hvordan Nepal tar vare på barnas psykiske helse.
FORUT og CWIN Nepal vil fortsette å utvide lokalt baserte tjenester for psykisk helse over hele landet, mens de sykehusbaserte enhetene går over til å bli fullt statlige.
Å bygge motstandskraft etter kriser
Integrering av psykisk helse i utviklings- og humanitært arbeid blir stadig mer anerkjent som avgjørende for å bygge robuste mennesker, sterkere lokalsamfunn og bærekraftig vekst.
Mange land i Asia ser nå et økende behov for psykisk helsehjelp for barn og unge. Nepal har vist at arbeidet etter en katastrofe også kan føre til varige forbedringer i samfunnet.
Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT
– Nepal-samarbeidet er et konkret eksempel på hvordan internasjonal bistand, lokale sivilsamfunnsorganisasjoner og statlige institusjoner kan samarbeide for å etablere bærekraftige offentlige tjenester – med utgangspunkt i filantropisk støtte og giverfinansiering, og til slutt en overgang til fullt nasjonalt eierskap, sier Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.
– Norad gratulerer FORUT, CWIN og myndighetene i Nepal med denne milepælen i arbeidet med å styrke Nepals helsesystem og helsedepartementets lederskap innen psykisk helse, sier Stine Nicoline Kleven Horn, direktør for avdeling for menneskelig utvikling i Norad.
Hun legger til:
– Denne milepælen gjenspeiler mange år med målrettet innsats og viser hvordan tidlig involvering og samarbeid kan støtte langsiktig nasjonalt eierskap. Overgangen til fullt statlig drevne sykehusenheter, sammen med kompetansen som er bygd opp, blir avgjørende for å kunne utvide lokalt forankrede psykiske helsetjenester over hele landet.
Stine Nicoline Kleven Horn, direktør for avdeling for menneskelig utvikling i Norad.
Om CWIN Nepal
Child Workers in Nepal (CWIN Nepal) er en ledende barnerettsorganisasjon som jobber for å beskytte og fremme barns rettigheter over hele Nepal.
Om FORUT
FORUT er en norsk bistandsorganisasjon som arbeider for at barn og kvinner skal få realisert sine rettigheter, og for at rusmidler og dårlig psykisk helse ikke skal hindre trygghet og utvikling. FORUT samarbeider med partnere i Sør, som CWIN Nepal, om lokalt ledet utvikling.
FORUT har fått tildelt 4,2 millioner kroner over tre år fra Kavlifondet. Midlene skal brukes til å gi tidlig og inkluderende psykisk helsehjelp i Nepal – der både behov og stigma blant barn og unge er stort.
– Barn som strever psykisk i Nepal, bærer ofte byrdene alene – i stillhet og skam. Psykisk helsehjelp for barn er i dag både utilgjengelig og underprioritert, særlig i sårbare og vanskelig tilgjengelige områder, sier Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.
Støtten fra Kavlifondet gjør det mulig å etablere psykososial støtte på skoler, helseinstitusjoner og andre sentrale møteplasser i lokalsamfunn i to nye provinser i Nepal.
Prosjektet er en utvidelse av FORUTs mangeårige arbeid med psykisk helse for barn og unge i landet, i samarbeid med den lokale barnerettighetsorganisasjonen Child Workers in Nepal (CWIN).
– Dette er en viktig investering i barn og unges psykiske helse i Nepal. Landet har en svært ung befolkning, og mange barn lever med erfaringer fra fattigdom, vold og naturkatastrofer. Med denne støtten kan vi nå flere barn tidligere og bidra til tryggere oppvekstvilkår, sier Hagen.
Prosjektleder Elin Kjeldstadli Hatlestad og generalsekretær Ida Oleanna Hagen i FORUT med søknaden til Kavlifondet. Foto: Øystein Bakke
Bygger tilbud der det ikke finnes
Prosjektet har som mål å styrke lokalsamfunnsbasert psykisk helsevern for barn og unge, og skal gjennomføres i provinsene Lumbini og Sudurpaschim. Dette er sårbare og geografisk krevende områder sør-vest i landet. Her skal psykiske helsetjenester desentraliseres og integreres i barns hverdag – blant annet gjennom skolene.
I hvert distrikt skal det rekrutteres to fagpersoner: én psykiatrisk sykepleier og én psykososial rådgiver. Sammen med lokale myndigheter og samarbeidspartnere skal CWIN kartlegge behov, etablere koordineringsmekanismer og sørge for at barn og unge får tilgang til førstelinjehjelp nær der de bor.
– Dette er helsesystemstyrking i praksis. I ti år har vi vært med på å bygge opp spesialisert barnepsykiatri i Nepal. Nå tar vi kunnskapen videre ut i lokalsamfunn og skoler, slik at barn og unge får hjelp før problemene blir for store, sier Elin Kjeldstadli Hatlestad, prosjektleder og fagansvarlig for psykisk helse i FORUT.
Rojina og Melina har fått hjelp hos CWIN Nepal. De mener stigma må bort og at alle fortjener en god psykisk helse. Foto: Øyvind Strand Endal, FORUT
Bryter stigma og styrker lokalsamfunn
Psykisk helse er fortsatt et tabubelagt tema i Nepal, slik det er i mange deler av verden. Manglende kunnskap og utbredt stigma gjør at mange barn og unge ikke får hjelp, og i verste fall utsettes for grove menneskerettighetsbrudd.
FORUT arbeider derfor både med forebygging og behandling. I tråd med anbefalingene fra World Health Organization (WHO) legges det vekt på at spesialister innen barn og unges psykiske helse gir opplæring og veiledning til ulike sektorer og involverer hele lokalsamfunnet – fra lærere og helsepersonell til frivillige og likemannsopplærere.
Langsiktig innsats for barns trygghet
I Nepal har FORUT og CWIN sammen bygget landets første barnepsykiatriske klinikk, samt etablert en ungdomsavdeling ved det psykiatriske sykehuset i Katmandu. Siden 2015 har dette tilbudet omfattet klinisk behandling, telemedisin og opplæring av fagpersonell, og videreutvikles nå i samarbeid med nepalske og norske myndigheter.
Støtten fra Kavlifondet gjør det mulig å ta neste steg: å sikre at barn og unge også i distriktene får tilgang til psykisk helsehjelp.
Ingrid Paasche er daglig leder i Kavlifondet.Foto: Martin Nygaard, Kavli
Overskudd til gode formål
Kavlifondet eier Kavlikonsernet, inkludert Kavli og Q-Meieriene i Norge, og deler ut hele overskuddet til gode formål. Midlene går til prosjekter i Norge, Sverige og Storbritannia, samt til internasjonale utviklingsprosjekter som bidrar til varig sosial endring.
– Kavlifondet er glade for å kunne bidra til et ambisiøst prosjekt som adresserer kulturelt stigma og fremmer åpenhet, mestring og inkludering i familier og lokalsamfunn. Med en kombinasjon av systembygging, lokal deltakelse og kunnskapsutvikling kan arbeidet skape tryggere rammer og en bedre fremtid for barn og unge i noen av Nepals mest utsatte områder, sier daglig leder i Kavlifondet, Ingrid Paasche.
FORUTs generalsekretær er svært glad for tilliten.
– Vi er veldig takknemlige for støtten fra Kavlifondet. Dette hjelper ikke bare barn med psykiske problemer i Nepal, det gjør det mulig for FORUT å styrke det langsiktige arbeidet med å gjøre verden tryggere for barn, sier Hagen.
Krig og uro skader vår psykiske helse. Derfor må vi ha en beredskap for hvordan vi skal møte dette som samfunn. Verdens ledere begynner endelig å forstå det – alle unntatt én.
Det er i hvert fall én gledelig nyhet på Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober: Nå har nesten alle verdens ledere sagt, fra FNs talerstol, at de støtter en ny politisk erklæring som setter psykisk helse – og særlig barn og unges behov – tydelig på agendaen.
Det skjedde under FNs fjerde høynivåmøte om ikke-smittsomme sykdommer og psykisk helse 25. september.
Det endelige forslaget til erklæringen er tydelig: Innen 2030 skal 150 millioner flere mennesker ha tilgang til psykisk helsehjelp. I dette ligger et løfte om å styrke livskvaliteten og fremtiden til millioner av barn og unge verden over.
Erklæringen kunne markert et historisk gjennombrudd om alle land hadde sluttet seg til den. Men på oppløpssiden sa USA nei. Dermed ble den ikke vedtatt, men sendt tilbake til ny behandling.
Ingen helse uten psykisk helse
To dager før selve høynivåmøtet satt jeg i en sal i New York, blant annet sammen med Verdens helseorganisasjon (WHO) sin direktør, Tedros Ghebreyesus, og lyttet til Ukrainas førstedame Olena Zelenska.
«Skal vi som befolkning overleve denne krigen, må vi ta vare på både vår psykiske og fysiske helse», sa Zelenska.
Hun, i likhet med en rekke andre globale ledere og helseministre som var til stede, ønsket velkommen at psykiske lidelser endelig settes på den globale agendaen – ti år etter at WHOs direktør uttalte for første gang: «Ingen helse uten mental helse».
Problemet
Vi har visst det lenge, at de ikke-smittsomme sykdommene tar flest liv i verden.
74 prosent av alle dødsfall globalt skyldes denne kategorien sykdommer, som inkluderer psykiske lidelser, kreft, diabetes, hjerte- og karsykdommer og kroniske lungesykdommer.
Selv om psykisk uhelse er en vesentlig del av denne globale sykdomsbyrden, har den fått langt mindre oppmerksomhet enn fysisk helse.
Det er dessuten en klar sammenheng mellom psykisk helse og sosiale forhold som fattigdom, utdanning, arbeid og bolig. Økende sosial ulikhet forverrer psykisk helse og øker risikoen for andre ikke-smittsomme sykdommer.
Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT, på FNs høynivåmøte om ikke-smittsomme sykdommer i New York 25. september 2025.
Tiltakene
I den politiske erklæringen om forebygging og kontroll av ikke-smittsomme sykdommer og arbeid for psykisk helse fra høynivåmøtet, tar verdens ledere til orde for noen viktige mål for at flere skal få psykisk helsehjelp:
Integrering av psykisk helse i primærhelsetjenesten
Forebygging av selvmord, særlig blant unge
Bekjempelse av stigma og sosial ekskludering
Beskyttelse mot digitalt stress og skadelig innhold
Økt finansiering og redusert egenbetaling
Involvering av personer med egenerfaring i utforming av tjenester
Lista kunne vært mye lengre, men den peker på noe viktig: Dette er en jobb for alle, ikke bare for psykiatere og psykologer.
Det handler om kunnskap. Det handler om hvordan vi møter oss selv og andre. Det handler om å bygge god folkehelsepolitikk som er tilgjengelig for flest mulig i hvert enkelt land. Det er viktig for oss i Norge, men det er også viktig for norsk utviklingspolitikk. Vi må styrke vår psykiske beredskap.
Ja til psykisk beredskap
Verdensdagen for psykisk helse handler i år nettopp om hvor viktig det er å styrke vår psykiske beredskap – altså evnen til å stå støtt når livet blir uforutsigbart.
Uro, kriser og raske samfunnsendringer skaper belastninger som setter både enkeltmennesker og fellesskap på prøve. I Norge snakker vi om behovet for åpne samtaler om psykisk helse på skolen, et arbeidsliv som ser hele mennesket, og tilgang til hjelp når vi trenger det. Vi blir stadig flinkere til å snakke om psykisk helse.
Men for millioner av barn og unge som vokser opp i lavinntektsland eller i krig og konflikt, er kriser en del av hverdagen.
Ukrainas førstedame la vekt på nettopp dette: Vi vet at krigen skader vår psykiske helse, derfor må vi ha en beredskap på hvordan vi skal møte dette som samfunn, både under og etter krigen.
Vår egen utviklingsminister, Åsmund Aukrust, sa i talen sin at det er fullt mulig å forebygge ikke-smittsomme sykdommer og psykiske lidelser gjennom politikk, lovgivning og regulering.
Han la videre vekt på å styrke vår innsats for psykisk helse, særlig for barn og unge, og trakk fram sivilsamfunnets viktige rolle i arbeidet med å forme en inkluderende og effektiv folkehelsepolitikk.
Aukrust brukte også av sin tilmålte taletid til å oppfordre alle til å støtte erklæringen, selv om den i løpet av sommeren hadde blitt kraftig vannet ut på tiltakssiden, noe Norge på en forbilledlig måte ga tydelig uttrykk for.
Utviklingsministeren la ikke skjul på skuffelsen sin over at blant annet forslagene om å skattlegge skadelig mat og drikke ble tonet ned etter tøffe forhandlinger. Samme uke kom det fram at blant annet alkoholindustrien hadde utsatt både land og Verdens helseorganisasjon for kraftig press.
Det lå likevel an til å bli en dag som kunne gitt oss alle et felles mål og et startpunkt for videre arbeid. Helt til USAs helseminister Robert F. Kennedy Jr. gikk på talerstolen.
Han avviste den foreslåtte politiske erklæringen med begrunnelsen at den «overskrider FNs mandat og ignorerer de mest presserende helseproblemene». Han nevnte ikke psykisk helse spesielt, men mente erklæringen inneholdt språk om «destruktiv kjønnsideologi» og påstander om rett til abort, noe han mente USA ikke kunne støtte.
Det faktum at erklæringen ikke inneholdt slike referanser til abort, men kun til at ikke-smittsomme sykdommer som kreftscreening, må innlemmes i seksuell og reproduktiv helse, underbygger inntrykket av at USAs avvisning er mer prinsipiell enn substansiell.
Vil resten av verden?
Alle andre land ønsket å slutte seg til erklæringen, men uten konsensus ble den ikke vedtatt på høynivåmøtet. Nå ligger den til ny behandling for generalforsamlingen en gang i november.
Så vil man jo med rette kunne hevde at det ikke hjelper å støtte en slik erklæring hvis man som ansvarlig myndighet ikke fører en politikk for egen befolkning eller mot andre stater i samsvar med dette.
Det endrer uansett ikke to viktige poeng:
Psykisk helse har for første gang vært på alle lands lepper. Samtidig.
Alle land som støttet erklæringen, har fått mandat. Og vår egen regjering, ved utviklingsministeren, har en unik mulighet til å kunne ta en lederrolle for global psykisk helse, slik vi tidligere har gjort det på for eksempel vaksiner.
For å avslutte med ordene Aukrust selv avsluttet sin tale med: «Det er vårt ansvar å omsette ord til handling.»
Verdensdagen for psykisk helse minner oss i år om hvor viktig det er å styrke vår psykiske beredskap – altså evnen til å stå støtt når livet blir uforutsigbart.
Uro, kriser og raske samfunnsendringer skaper belastninger som setter både enkeltmennesker og fellesskap på prøve.
I Norge snakker vi om behovet for åpne samtaler om psykisk helse på skolen, et arbeidsliv som ser hele mennesket, og tilgang til hjelp når vi trenger det. Vi blir stadig flinkere til å snakke om psykisk helse.
Men for millioner av barn og unge som vokser opp i lavinntektsland, er kriser en del av hverdagen.
Psykisk helse i bistanden
– Traumer kan prege både enkeltpersoner og hele lokalsamfunn. I FORUT har vi sett mange eksempler på hvordan fattigdom, vold, krig eller naturkatastrofer kan ødelegge barns trygghet og utvikling, sier Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.
Psykisk helse har derfor blitt en viktig del av bistandsarbeidet, og organisasjonen kjemper for at psykisk helse skal bli en større del av utviklingspolitikken.
– Når barn lever med utrygghet, kan ikke skolegang alene løse utfordringene. De trenger voksne som ser dem, trygge møteplasser og profesjonell støtte når livet blir for vanskelig. Derfor har FORUT har sammen med vår lokale partner bygget opp et psykisk helse-tilbud for barn og unge i Nepal.
Arbeidet startet etter de grusomme jordskjelvene i 2015. Mer enn 7000 personer omkom og enormt mange barn opplevde traumer.
Først ansatte FORUT landets første barnepsykiater og bygget opp en provisorisk klinikk ved det offentlige barnesykehuset i Katmandu.
Nå, ti år senere, omfatter tilbudet en barnepsykiatrisk klinikk, egen ungdomspsykiatri, krisetelefoner, krisemottak og telemedisin som sprer kunnskap og hjelp til hele landet.
– Og viktigst av alt: Nepalske myndigheter har tatt over driften av dette tilbudet, sier Hagen entusiastisk.
Nepals første barnepsykiatriske klinikk på åpningsdagen, 6. januar 2021.
Å hjelpe hjelperne
Men å bygge ut psykisk helse-tilbud i et lavinntektsland handler ikke bare om å etablere barnepsykiatri og ansette spesialister som kan gi behandling.
En nøkkel i FORUTs arbeid er å styrke dem som står nærmest barna: lærere, helsepersonell og sosialarbeidere.
Gjennom kurs og oppfølging får de verktøy til å møte barn som bærer på vonde erfaringer. På den måten kan de oppdage symptomer på traumer tidlig, gi støtte og henvise videre ved behov.
– Dette er en investering som gir ringvirkninger langt utover det enkelte barnet – fordi et barn som blir sett og møtt med omsorg, lettere kan fullføre skole, delta i fellesskapet og bygge en trygg fremtid, sier Hagen.
Psykisk beredskap angår oss alle
Verdensdagen minner oss om at psykisk helse ikke er et luksusgode, men en forutsetning for utvikling – både i Norge og globalt.
Å satse på psykisk beredskap er å forebygge at kriser ødelegger liv. Det er å bygge samfunn som tåler uro og endringer.
– Våre erfaringer fra blant annet Nepal viser at det nytter. Barn som får støtte kan bearbeide vonde opplevelser og utvikle seg, og voksne som får kunnskap kan gi trygghet videre, sier Hagen.
– I en verden preget av konflikter, klimaendringer og sosial ulikhet trenger vi psykisk motstandskraft – lokalt, nasjonalt og globalt. Barns rett til å være trygge gjelder overalt.
