Innlandet fylkeskommune vedtok 24.juni en samarbeidsavtale med FORUT på fem år med 300 000 kroner i året. – Det er en skikkelig gladsak nå før sommerferien å videreføre og forsterke samarbeidet med FORUT, sa varafylkesordfører Hanne Velure fra Høyre i sitt innlegg i fylkesutvalget.
En avtale om verdier og solidaritet
Velure, som har vært pådriver for at fylkeskommunene skulle fortsette samarbeidet og øke støtten til FORUT, pekte på at en slik avtale går langt utover det økonomiske. – Det handler om verdier. Det handler om solidaritet. FORUT gjør en imponerende innsats i noen av verdens mest krevende områder. I Sierra Leone – et av verdens aller fattigste land – bidrar FORUT til tryggere skoler, rent vann, utdanning for jenter og bedre psykisk helse. Dette er ikke bare bistand. Det er rettferdighet. Det er mulighetsskaping. Og det er bærekraftig utvikling i praksis. Jeg håper – og tror – fylkesutvalget kan stille seg enstemmig bak dette forslaget – for barns rettigheter, for kvinners trygghet, og for et globalt fellesskap bygget på solidaritet og samarbeid. fortsatte Velure i sitt innlegg.
Økt økonomisk støtte
Fylkesordfører Thomas Breen fra Arbeiderpartiet la i sitt innlegg vekt på at denne avtalen representerer en økning fra tidligere samarbeidsavtale, der det årlige beløpet har økt fra 200 000 til 300 000 kroner. Dette er viktig, da FORUTs gode resultater har gjort at norske myndigheter ved Norad økte støtten til FORUT med 30%, noe som betyr at FORUTs krav til egne innsamlede midler også øker.
– FORUT er en av de bistandsorganisasjonene som virkelig jobber med systematisk samfunnsendring tilpasset de som bor og lever i samarbeidslanda og med særlig fokus på barn og unge, fortsatte Breen og uttrykte stor glede over at de nå kunne vedta denne avtalen.
Generalsekretær Ida Oleanna Hagen i FORUT var til stede under møtet og var både rørt, stolt og svært glad da avtalen ble vedtatt. – Dette betyr mye, både økonomisk for arbeidet for at flere barn skal bli trygge, men også for FORUTs ansatte på Gjøvik og våre kollegaer i 17 partnerorganisasjoner som opplever at vår vertsfylkeskommune gir oss denne tilliten. FORUT er Innlandets bistandsorganisasjon.
Internasjonalt engasjement i Innlandet
Svein Ørsnes fra Rødt var i sitt innlegg glad for at Innlandet fylkeskommune med denne avtalen har fått en partner som er solid både for norske bidragsytere og for de landa der FORUT arbeider, som i Sierra Leone, og så fram til den kunnskapsutvekslinga som vil komme ut av denne avtalen.
Anne Lise Gjerstad Fredlund fra SV pekte også på at det er gledelig at det er Innlandets egen bistandsorganisasjon som skal få denne støtten – og at 300 000 kroner er en betydelig sum i bistandssammenheng, men at fylkeskommunen også bør vurdere å øke støtten i perioden, hvis man ser at dette gir betydelig mergevinst for flere. Hun avsluttet med å foreslå at Innlandet fylkeskommune kunne ha en årlig internasjonal dag med alle fagenhetene, og så fram til den årlige redegjørelsen FORUT skal gi til fylkesutvalget som en del av avtalen.
– Vi gleder oss til samarbeidet, og bidrar gjerne med vår kunnskap og erfaringer der det er ønskelig, avslutter Ida fra FORUT. – Vi takker varmt for støtten. Vårt samarbeid med mange barnehager og skoler i fylket viser at folk bryr seg. I ei smertelig urolig tid er solidaritet og engasjement viktig for at vi skal beholde håpet og en motgift mot følelsen av håpløshet.
Varafylkesordfører Hanne Velure (Høyre) har vært en sterk pådriver for å få den nye samarbeidsavtalen med FORUT på plass.
Bilde øverst: Fylkesordfører i Innlandet Thomas Breen (Arbeiderpartiet) signerte avtalen sammen med generalsekretær etter vedtaket i fylkesutvalget 24.juni.)
Slik avsluttet Lill Jørgensen sin takk til årsmøtet i FORUT, etter at styreleder Kari Hagen hadde takket økonomi- og administrasjonsleder Lill for 42 års tjeneste. Hun går av med pensjon denne sommeren.
42 år med arbeidsglede
Som hennes leder de siste seks årene har det vært en fest å få ha Lill som kollega og nærmeste medarbeider. Jeg var ikke uforberedt. Jeg kjente henne og hennes gode rykte fra før, og visste at mine to forgjengere i generalsekretærstolen hadde lent seg tungt på hennes kvaliteter.
Likevel, det ble en reise og en fest å få gå ved siden av denne dama de siste seks årene av hennes arbeidsliv. Skjønt, gå er vel ikke rette ordet. Småjogge, noen ganger løpe, alltid med blikket festet på målet. Å få jobbe sammen med Lill ble en skole i økonomi, engasjement, disiplin og arbeidsmoral.
42 år i samme virksomhet gir sterkt eierskap, dyp kunnskap og svært god oversikt. Slike karrierer kan ha sine fallgruver og kan – høyst forståelig – gi en følelse av at det meste er prøvd før.
42 år i en bransje som har kriser, konflikt og krig i en omskiftelig verden som sitt fagfelt og har som mål å kunne lindre smerte, gi håp og en stemme til de mest sårbare blant oss. Det er gode grunner – og høyst forståelig – å bli motløs.
42 år som, i tillegg til den globale utviklingen, også er avhengig av folk flest og norske myndigheters vilje til å støtte organisasjoner som FORUTs arbeid for at verden skal bli tryggere for barn. Det er ikke akkurat forutsigbare og trygge rammebetingelser og kan – høyst forståelig – gå på motivasjonen løs.
Og derfor er det med en følelse av dyp respekt jeg gjentar Lill sine ord fra årsmøtet: hun har gledet seg til å gå på jobb hver dag. Det sier litt om at FORUT har vært et fint sted å jobbe. Men det sier først og fremst noe om Lill Jørgensen.
Starten fra 1983
Lill startet i FORUT i 1983. Terje Heggernes hadde to år tidligere begynt som generalsekretær da organisasjonen ble stiftet, og Lill var ansatt nummer tre. Men hun tok ganske snart over økonomiansvaret og ble med det en del av ledelsen.
Økonomiansvar på 80-tallet var manuelt og analogt arbeid – på papir. Bistandssamarbeid med partnere i Afrika og Asia var brev i posten, fasttelefon, telegram og reiser. Noen ganger med penger i kofferten. Innsamlingsarbeid i Norge var fysiske penger som ble samlet inn i bøsser og plastikkposer og levert i banken. Rettferdig handel med sør var en koffert med te og batikk som ble med hjem fra reiser og som ble fraktet rundt i landet – blant annet av Lill selv.
Karaktertrekkene nøyaktighet og utholdenhet
En medarbeider som passerer 40 år i samme virksomhet synliggjør noen karaktertrekk. Her er det på sin plass å framheve to, som Lill er den ypperste representant for.
Den første er nøyaktighet, en kritisk ressurs for en økonomileder. Og man må være helt sjeldent kvalitetsbevisst og ærekjær for å kunne levere nøyaktighet i en så komplisert økonomi som FORUTs totalregnskap er. Det har Lill gjort.
Den andre en Lills evne til utholdenhet, som nok befinner seg i ekstremklassen. Lill har en enestående evne til å gå løs på kjempestore oppgaver og jobbe seg gjennom dem, bit for bit, skritt for skritt.
Denne fantastiske evnen til å stå på suppleres med en nøktern og skarp realitetssans. Lill har aldri latt seg imponere av noe som smaker av flyffyness. Lill har alltid gått rett til kjernen.
Det morsomste
I vår sluttsamtale spurte jeg Lill om hva som står igjen som de morsomste og mest energifylte minnene. Hennes liste bar preg av innovasjonsarbeid: Det var starten på Barneaksjonen, et av FORUTs flaggskip, Orkidekampanjen og TV-aksjonen i 1985, det var oppstart av flyktningmottak med flere hundre ansatte, og nødhjelpsarbeidet etter tsunamien i 2005. Da kokte det.
Og så var det økonomiarbeidet – som på 42 år har gått fra papir til data til digitale systemer i skyen. Og fra ei tid da FORUT måtte gå til banken for å be om kassakreditt i påvente av innsamlinger eller overføringer fra Norad. I 2025 har FORUT penger på bok som gjør at vi kan forskuttere statlige overføringer og bistå våre partnerorganisasjoner i kriser ved behov.
Men det aller morsomste, sier Lill, var kanskje støttekonserten etter tsunamien i Fjellhallen på Gjøvik. Eller kanskje da hun kastet seg i bilen til varemessen i Berlin – under den kalde krigen – en virkelig heisatur.
Alt mulig-mennesket Lill
Hvis det ikke har kommet tydelig nok fram; Lill trives best når det skjer litt – mye – samtidig. Hun har aldri likt å sitte stille så lenge om gangen. Hun har radio på mens hun sitter konsentrert med årsoppgjør og regnskap fra 17 partnerorganisasjoner. Hun liker papir, å forflytte seg, starte tidlig, vanne blomster, rydde oppvaskmaskina, ta en time med pakking på lageret, dekke på til fest og moro, tenke høyt om utvikling og nye ideer. Fraværet av lyden av tøflene hennes i korridorene her er nå er et stort savn.
Det Lill ikke liker så godt, er en fulldigitalisert hverdag med automatiserte prosesser, Teams og hjemmekontor. Fraværet av folk, papir og variasjon har, etter eget utsagn, gjort det lettere å forlate en arbeidsplass som hun har et sterkt og nært kjærlighetsforhold til.
Så går hun fra FORUT med lett eller tungt hjerte? Jeg tror begge deler. Hun vet at vi tar godt vare på FORUT. Marit har tatt over økonomien etter grundig opplæring. Lill er fornøyd med det. Hun vet at vi er mange som kjenner på stort engasjement og eierskap til FORUT. Hun vet at vi har dyktige kollegaer i 17 partnerorganisasjoner som deler våre mål. Vi tar ansvar. Og det ansvaret er det godt å slippe da. Men jeg håper hun savner oss – og det tror jeg hun gjør.
Til slutt; Lills eierskap til FORUT har i 42 år hatt denne vidunderlig, imponerende og inspirerende karakteren av å alltid se framover. Hennes spørsmål har alltid lydt som følger: Hva kan vi gjøre nå? Og det til tross for at hun selv hevder at hun ikke liker ordet endring.
Fasiten er uansett klar: Lill har vært både ryggrad og spydspiss i en organisasjon som på 44 år har blitt en anerkjent bistandsorganisasjon som arbeider for at verden skal bli tryggere for barn. Vi takker Lill varmt for innsatsen, inspirasjonen og iveren etter å alltid å ha FORUTs beste som rettesnor.
På vegne av FORUTs ansatte;
Ida Oleanna Hagen generalsekretær
Lill legger fram sitt siste regnskap på FORUTs årsmøte 27. mai 2025.
Det er med stor sorg vi i dag har mottatt beskjeden om at Geirr Lystrup er død.
Dette bildet forteller mye om hva han har betydd for FORUT og for å gjøre verden tryggere for barn i mer enn 20 år.
I 2003 spurte vi om han ville lage en sang til FORUT Barneaksjonen. Den handlet om Yebo fra Sierra Leone. En sang ble til et helt album, som han i 2005 mottok Spellemannsprisen for beste barneplate for.
Deretter fortsatte det, med Vasana fra Sri Lanka og Omis og Dalbir fra Nepal. Ut av dette kom det også en sangbok, der mange av sangene fra FORUT Barneaksjonen er med.
Etter dette fortsatte Geirr å være en engasjert støttespiller og ambassadør for FORUT. Han sang om Yebo, Vasana, Omis og Dalbir på utallige konserter for og med barn. Slik spredte han vårt budskap om solidaritet og bidro til å styrke vårt arbeid mot fattigdom og for en mer rettferdig verden.
Han stilte alltid opp for oss. Det er vi så utrolig takknemlige for.
Det var med han FORUT Barneaksjonen ble den suksessen den har vært siden. Over to millioner barnehagebarn har gjennom disse årene lært om barn fra andre land, og svært mange barn i våre samarbeidsland har fått en ny sjanse i livet gjennom midlene han har bidratt til å samle inn gjennom 20 år.
Tusen takk, kjære Geirr, for musikken og solidariteten.
Du betyr så mye, for oss i FORUT og for mange andre både i Norge og ute i verden.
Dette innlegget ble først publisert i Dagsavisen 11. april 2025
Oljefondssjef Nicolai Tangen inviterte nylig toppsjefen i alkoholgiganten Diageo til samtale i sin podkast In Good Company.
Samtalen handlet om merkevarebygging og vekststrategier, men ett tema uteble: Diageos aggressive og helseskadelige markedsføring av alkohol – og at Norge selv er medskyldig.
En ny rapport fra Universitetet i Stirling og FORUT viser hvordan selskaper som Diageo, AB InBev og Heineken bruker reklame, sponsing og lobbyvirksomhet for å få fotfeste og makt i afrikanske land – særlig blant unge.
Strategiene ville vært ulovlige i Norge, men likevel investerte Oljefondet 138 milliarder kroner i alkoholindustrien i fjor.
Rapporten dokumenterer 61 eksempler på selskapsaktivitet i seks afrikanske land. Alkoholselskaper gir nødhjelp, deler ut mat, og sponser sport og kultur.
I Uganda blir øl koblet til nasjonal stolthet gjennom fotballandslaget. I Sør-Afrika har industrien aktivt motarbeidet ny alkoholregulering ved hjelp av donasjoner, juridiske trusler og forsinkende byråkrati.
Norge fremstår som stolt sponsor av disse uetiske handlingene.
For samtidig som vi investerer i disse selskapene, gir vi bistand til de samme landene for å styrke folkehelsen og bekjempe ulikhet.
Det er uetisk og selvmotsigende.
Hvert fjerde dødsfall blant unge under 40 år i Afrika er alkoholrelatert. Når vi investerer i en industri som bidrar til økt skade, undergraver vi vårt eget utviklingsarbeid.
Dessuten strider det med Oljefondets egne prinsipper. Fondet har forpliktet seg til å redusere antall selskaper med høy risiko i porteføljen.
Alkoholindustriens praksis i lavinntektsland – målrettet reklame mot barn og unge, og aktivt lobbyarbeid mot regulering – representerer nettopp slik risiko.
Flere andre lands statlige fond, som Sveriges AP-fond og New Zealands Super Fund, har allerede ekskludert alkoholindustri av etiske hensyn. Det samme har KLP-fondene i Norge.
Vi må stå opp for de samme etiske prinsippene ute som vi praktiserer hjemme.
Vi kan ikke tjene penger på selskaper som uhemmet profiterer på alkoholproblemer – bare fordi det skjer på et annet kontinent.
Oljefondet forventer av alle selskaper at de skal ha en ansvarlig tilnærming til markedsføring, påvirkningsarbeid og myndighetskontakt.
Det er dette Tangen må bruke tid på i dialog med alkoholselskapene, ikke koseprat på podkastrommet.
Oljefondet og Tangen må ta ansvar, og kreve at alkoholselskapene fondet investerer i endrer praksis. Hvis ikke må de selge seg ut.
Altfor mange barn i verden opplever utrygghet og vold når voksne bruker alkohol og andre rusmidler.
Vi kjenner det alle fra vår egen hverdag her i Norge.
Flere barn enn vi tror gruer seg til jul.
Alkohol er tett vevd sammen med våre forventninger til høytid og fridager. Det forsterker ofte både det som er godt og det som er vondt i livet. Det vonde kan være bekymringer om relasjoner, økonomi, helse og framtidsutsikter.
For barn og unge i fattige land blir det vonde enda verre.
Fattigdom, kriser og konflikt rammer alltid de yngste hardest. Når voksne har det vanskelig og i tillegg bruker alkohol og andre rusmidler, kan det føre til mer utrygghet og vold.
Seksåringen Hamphless (bildet) i Malawi er trygg sammen med bestemoren sin og resten av familien.
De deltar i familieprogrammet «Happy family». Her samarbeider foreldre og andre voksne for at barn skal ha en trygg oppvekst med tilgang til mat, skole og foreldre som snakker godt sammen. Dette er rusforebygging i praksis.
Som fastgiver i FORUT bidrar du blant annet til dette familieprogrammet. Tusen takk til deg som gir, og velkommen til nye som vil være med.
Når du beskytter barn mot rus, bidrar du til trygghet og utvikling.
40 mennesker sitter i et møterom på et hotell i Colombo, Sri Lanka. Vi skal alle trekke pusten inn, holde for øyne og ører og summe som bier når vi puster ut igjen.
Det er Bhagawati Shrestha som gir instruksjoner. Hun er leder av Balika Peace Home i Nepal, transittmottaket for jenter som FORUTs partner CWIN driver.
– Denne øvelsen gjør vi sammen med jentene når de har mareritt, flashbacks eller opplever stress, sier hun.
Hun møter daglig barn og ungdom med traumer etter vold, overgrep og kriser.
Hvordan kan vi best møte barn som har opplevd det verste, og hvordan kan vi hjelpe oss selv til å være gode hjelpere?
I løpet av seks dager har medarbeidere fra FORUT og åtte av våre partnerorganisasjoner fra Sri Lanka, Nepal og India vært samlet i Colombo for å lære mer om traumer hos barn, menn og kvinner etter seksualisert vold.
Bhagawati og jentene på Balika Peace Home i Nepal.
Hindre unødig lidelse
I sitt arbeid møter FORUTs partnere sårbare barn og voksne hver eneste dag. Hvordan vi best kan hjelpe, hindre unødig lidelse og legge til rette for at mennesker kan heles, er svært viktig for at folk skal kunne ha makt til å endre egne liv.
– Alle som arbeider med mennesker, og særlig med barn, trenger kunnskap om hva som kan forårsake traumer og hvordan vi best kan møte mennesker som har opplevd det mest forferdelige. Vi er ikke medisinsk personell, så vår oppgave er å hindre unødig lidelse og forhåpentligvis støtte i riktig retning, sier Elin Kjeldstadli Hatlestad, programansvarlig for psykisk helse i FORUT.
FORUT har de siste 10 årene i økende grad arbeidet med psykisk uhelse i utviklingssamarbeidet. Vi når ikke målet om god helse for alle og universell helsedekning uten at vi også arbeider med vår psykiske helse.
– Dette er altfor viktig til å overlate til psykiatere og psykologer alene. De fleste i våre samarbeidsland vil uansett aldri ha tilgang til helsepersonell. Den psykososiale støtten vi kan gi, er ofte den eneste som er tilgjengelig. Da må vi ha kunnskap, spesielt om traumereaksjoner, fortsetter Elin.
Psykisk helse på agendaen
FORUT har, i inneværende rammeavtale med Norad, psykisk helse som et av sine viktigste programområder for å gjøre barn tryggere. Dette er i tråd med anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon om å gi sivilsamfunn kunnskap og verktøy for å hjelpe på best mulig måte og redusere stigma mot psykisk uhelse. Men dette er også et viktig rettighetsarbeid.
Derfor har FORUT etablert et tett samarbeid med Mental Health and Human Rights Info – MHHRI. Dette er et nettverk av anerkjente psykologer som har utarbeidet manualer for ikke-helsepersonell om hvordan man kan håndtere traumer etter kjønnsbasert og seksualisert vold.
Det startet med en manual for å hjelpe kvinner som var blitt utsatt for kjønnsbasert vold i krig og konflikt. Siden har det kommet en egen manual for menn og gutter som er utsatt for seksualisert vold og en manual spesielt for barn utsatt for seksuelle overgrep. To av manualene har blitt utviklet i samarbeid med FORUTs partnere i India og Nepal.
Elin Kjeldstadli Hatlestad fra FORUT, Lise Ulvestrand fra MHHRI med manualene og Chathurika Jayalath fra FISD Sri Lanka.
Training for trainers
– Dette er første gang alle manualene er tema for en slik opplæring i FORUTs regi. Dette er “training for trainers”. Alle som deltar på kurset, skal ha opplæring for sine kollegaer når de kommer hjem, sier Elin.
Videre skal de gi ytterliggere opplæring til ulike organisasjoner og lokale grupper eller skoler, helsestasjoner og andre lokale myndigheter som møter personer utsatt for vold og overgrep.
Hensikten er å skape tryggere lokalsamfunn hvor det er mulig å få støtte og hjelp om personer trenger det. I tillegg til å skape og styrke ulike beskyttelsesmekanismer i lokalsamfunn hvor disse ikke eksisterer, håper vi kunnskapen vil bidra til å redusere stigma og eksklusjon av personer som sliter psykisk.
Det er klinisk psykolog Lise Ulvestrand som underviser i manualene, og hun har selv vært med på å skrive barnemanualen.
– Manualene har særlig fokus på verktøy som hjelpere kan ta i bruk, men også hvordan hjelpere skal ta vare på seg selv. Det er stor risiko for å selv bli utbrent og føle seg hjelpeløs i møte med så mye smerte og lidelse, sier hun.
The missing link
– Disse manualene har vært vår missing link. Vi møter så mange som har opplevd så mye vondt. Det er svært vanskelig å vite hva som er best å gjøre, sier Shakya fra Healty Lanka – en av FORUTs partnere på Sri Lanka.
Nord i landet opplever en annen partner, RAHAMA, at den økende forekomsten av kvinner som ser seg nødt til å arbeide, spesielt som hushjelper i andre land, er totalt uten beskyttelse. De kommer hjem med forferdelige historier om hva de har blitt utsatt for.
– Noen ganger er ikke historiene til å bære, sier Karti og Nirmala, to av kollegaene som møter disse kvinnene – og som ser disse traumene på nært hold.
I tillegg til å skulle møte mennesker med traumer på en best mulig måte, skal de også gjøre de vanskelige vurderingene på når og eventuelt hvordan man kan hjelpe overlevere til å anmelde og støtte dem gjennom juridiske prosesser. Det er på ingen måte ufarlig. Trusler er veldig vanlig.
– Det som kanskje gjør aller mest inntrykk, er hvor mye våre kollegaer må kjempe for at de utsatte skal få hjelp på en verdig måte i tråd med menneskerettighetene. Det er som kampen mellom David og Goliat – og heldigvis vinner de noen ganger, sier Elin.
– De redder liv hver eneste dag, og dette kurset kan bidra til at de føler seg tryggere i sitt arbeid ved at de har god kunnskap og bruker metoder som de vet hjelper og ikke gjør skade. Økt kunnskap gir bedre forståelse og dermed mer passende hjelp og støtte.
Når menn blir misbrukt
Seksualisert vold mot gutter og menn er i de fleste samfunn belagt med mye skam og tabuer, og det er få data tilgjengelig.
I mange land er også gutter og menn dårligere beskyttet gjennom lovverk. CWIN, FORUTs partner i Nepal, møter gjennom krisetelefonen Child Help Line noen av guttene. Organisasjonen driver et transittmottak for gutter, men for voksne menn finnes det få tilbud.
– Kjønnsrollemønstre, forventningene til maskulinitet og patriarkalske strukturer i samfunnene undertrykker ikke bare kvinner, sier Samitha fra FISD på Sri Lanka.
De er vertskap for kurset og har vold mot kvinner og barn som sitt viktigste arbeidsområde. Det betyr også at de må jobbe for å endre samfunnets oppfatninger om kjønn.
– Det er lite rom for å snakke om det som er vanskelig for menn, og alle som ikke finner seg til rette i de tradisjonelle kjønnsrollene er særlig utsatt. Vi har en lang vei å gå før vi kan si at vi er et likestilt samfunn, sier hun.
Å lære sammen
Kurset er satt sammen av presentasjoner om verktøy, samtaler og refleksjon som deles med alle. Og alle bidrar med øvelser og aktiviteter som de har erfaring med fra eget arbeid.
FORUTs partnere i India og Nepal, som allerede har vært med på piloteringen av manualene, gir nyttige tips om hvordan kunnskapen kan deles videre til egne kollegaer og til lærere, politi og lokale myndigheter i egne lokalsamfunn.
Å kunne mer om hvordan vår kropp og hjerne fungerer, både uten og med traumer er en stor styrke. Og fellesskapet gir oss styrke. Det er det viktigste som sitter igjen etter en intens uke i Colombo.
