Kategori: Zambia

  • Zambia: – Kampen for likestilling er personlig

    Zambia: – Kampen for likestilling er personlig

    – Dette handler om mye mer enn politikk. Kampen for likestilling er personlig, sier Bertha Chulu (27).

    Hun er nestleder i FORUTs partner Young Women in Action (YWA) i Zambia, en rettighetsorganisasjon drevet av – og for – unge kvinner. 

    Zambia er et mangfoldig land. 73 språk og minst like mange kulturer og tradisjoner. 

    Samtidig er Zambia et patriarkalsk samfunn, der menn historisk har hatt mest makt – og fortsatt har det. Fattigdom og store sosiale forskjeller gjør situasjonen enda vanskeligere for mange jenter og unge kvinner. Det er nettopp derfor Young Women in Action ble startet.

    I dag samarbeider FORUT og YWA blant annet om forebyggende arbeid og politisk påvirkning for en alkoholpolitikk som fremmer folkehelse – spesielt for kvinner og jenter.

    Her formes politikken av dem som selv kjenner urettferdigheten på kroppen. Ingen i ledelsen er over 35 år – det er en regel.

    Fire styremedlemmer har tatt seg fri for å møte oss på kontoret. De jobber alle fulltid andre steder og bruker fritiden sin i Young Women in Action.

    Jeg blir både imponert og inspirert av å snakke med disse unge kvinnene. Jeg spør om de vil fortelle sine historier. 

    Hvorfor er kampen for likestilling så personlig for dem?

    – Jeg visste at noe var urettferdig

    Den første som snakker, er Thokozile Banda (24). Hun er ansvarlig for juridiske saker i styret og jobber ved Transparency International Zambia i avdelingen for rådgivning og juridisk bistand til borgere.

    Hun begynner med barndommen:

    – Jeg vokste opp hos bestemoren min og storfamilien min, og tidlig virket det som om mine huslige plikter ble ansett som viktigere enn utdanningen min fordi jeg var jente. Det ble til og med sagt rett ut at en fremtidig ektemann ville gjøre det vanskelig for meg hvis jeg ikke var flink i husarbeid.

    – Jeg husker at jeg gjorde motstand — jeg følte at det ikke var riktig at jeg skulle behandles annerledes fordi jeg var jente.

    – Jeg så at mange zambiere ble oppdratt på samme måte.

    Allerede som 13-åringer begynner mange jenter å forsvinne fra skolen på grunn av tidlige graviditeter, barneekteskap eller ulike former for utnyttelse av voksne, som såkalte sugar daddies, for å tjene penger til mat. Noen opplever også seksuelle overgrep fra lærere eller bussjåfører for å få fortsette utdanningen sin.

    Verre å ha mensen enn å bli gravid?

    – Av de 60 jentene jeg gikk på videregående med, var det bare en håndfull som kom seg gjennom skolen og kunne begynne på høyere utdanning. Det er hjerteskjærende; myndighetene, skolene og politiet må gjøre mer for å bryte denne fattigdomssyklusen for jenter, sier Thokozile.

    – Hvis du blir gravid som 13-åring, må du skaffe mat til barnet ditt, og skole blir enda mer uoppnåelig.

    Hun forteller også om en virkelighet mange sjelden snakker om.

    – Når du er fattig og ikke har råd til bind eller tamponger, må jenter i noen avsidesliggende områder sitte under et tre under menstruasjonen slik at blodet kan renne ned i et hull i bakken. For mange jenter er det verre enn å bli gravid.

    – I tillegg til at de mister en uke skole hver måned, blir de utsatt for infeksjoner og insektbitt mens de er isolert ved dette treet.

    Til slutt legger hun til:

    – Det er derfor jeg er med i YWA – jeg skjønte at jeg måtte slå meg sammen med andre unge kvinner. Vi trenger en holdningsendring – blant menn og kvinner, gutter og jenter, og i politikken.

    Det stikker like mye i hjertet mitt som i Thokoziles sitt når hun forteller. 

    Det gjør vondt at det fremdeles er helt grunnleggende menneskerettighetsbrudd som hindrer jenter og kvinner i å ha makt i egne liv.

    Når beslutningene tas uten kvinner

    Bertha Chulu (27), nestleder i styret, nikker og sier at hennes bakgrunn og historie er ganske lik som Thokozile sin.

    Hun jobber i organisasjonen Healthy Learners som koordinator for politisk påvirkning og myndighetskontakt. Hun beskriver seg selv som en lidenskapelig global helse-entusiast.

    – Det er derfor det har vært så smertefullt å innse at alle viktige globale helsepolitiske beslutninger tas av menn, mens de fleste helsearbeidere på bakken er kvinner.

    Hun fortsetter:

    – Alle bildene som illustrerer globale helseutfordringer viser som regel kvinner — men de er ikke til stede i rommene der beslutningene tas. Det gjør meg rasende.

    Bertha er også opptatt av diskriminering på arbeidsplassen, der mange kvinner tvinges til å møte et vanskelig dilemma: å velge mellom å bli gravid eller satse på karrieren.

    – Må vi virkelig velge?

    De andre nikker gjenkjennende.

    Hun forklarer at unge kvinner som klarer å få en jobb, ofte møter grov diskriminering når de blir gravide og tar fødselspermisjon.

    Politikken er ikke annerledes. Bare 15 prosent av parlamentsmedlemmene i Zambia er kvinner.

    – Det virker lettere å vedta en likestillingslov enn å faktisk gi plass til flere kvinner. Det er så mye hykleri. Det er derfor jeg er med i YWA.

    Å miste – og finne tilbake – stemmen sin

    Dorcus Chifunda (27) er styrets informasjonssekretær og jobber til daglig i Strong Minds som HR- og lederassistent.

    Men det var ikke karrieren hun drømte om som ung.

    Hun satset først på matematikk og IT — fagfelt dominert av gutter. «Dette er ikke et sted for kvinner», var holdningen hun møtte under studiene og i starten av arbeidslivet.

    – Jeg hadde så lyst til å jobbe med IT, sier Dorcus.

    – Men jeg krympet meg i møter når noen spurte hvem som kunne teknologi. Jeg turte aldri løfte hånden. Jeg trodde ikke jeg var i stand til det — og jeg ga opp den karriereveien.

    I stedet fant hun sitt kall i personalarbeid.

    – Jeg har jobbet for å sikre at både menn og kvinner har like muligheter og får anerkjennelse for kompetansen sin. Å bidra til å skape rettferdige arbeidsplasser og støtte andres vekst — det føles som en seier.

    Hun smiler.

    – Og nå tør jeg å snakke offentlig igjen. Jeg føler at jeg har fått tilbake karrieren min, selvtilliten min og stemmen min.

    En delt smerte

    Nalishebo Siambo (27) er styreleder i YWA og jobber som driftsansvarlig i LOLC Finance.

    Hun har lyttet til de andres historier før hun begynner.

    – Jeg kjenner igjen smerten deres. Det er en delt smerte. Og vi tar oss sjelden tid til å snakke om den.

    Hennes egen historie begynner også i barndommen. Hun er inspirert av historien til moren sin, som fortsatt gikk på skole da hun ble gravid. Som én av elleve søsken fikk alle brødrene fullføre skolegangen, mens døtrene måtte ta ansvar hjemme. 

    Da Nalishebo vokste opp, så hun det samme mønsteret overalt:

    Jenter måtte gjøre husarbeidet før de gikk på skolen. Guttene slapp.
    Jentene måtte gå. Guttene fikk sykler.

    Da jentene kom frem til skolen, var de utslitte.

    – Mange sovnet i timene av utmattelse, sier Nalishebo.

    – Å måtte være vitne til dette! Det er det som gjør denne kampen personlig.

    – Det er som om jenter forventes å krympe, mens gutter forventes å strekke seg etter mer. Å bli med i YWA var min måte å gjøre det jeg drømte om — å gi makt til unge kvinner.

    – Alle i dette styret er under 30. Vi er en del av utviklingen vi ønsker å se. Her er jeg en aktør, ikke en mottaker. Jeg elsker virkelig rommet jeg har fått ta, sier hun.

    Fra venstre: Nalishebo Siambo (styreleder YWA), Thokozile Banda (styremedlem YWA), Ida Oleanna Hagen (generalsekretær i FORUT), Dorcus Chifunda (styremedlem YWA) og Bertha Chulu (nestleder YWA).

    Råd til oss mødre

    Det har falt noen tårer underveis i samtalen. Jeg er sterkt berørt, både av deres historier og at de selv berøres av å dele den. 

    Jeg tenker på hvilket ansvar jeg selv har, og må spørre disse unge kvinnene om noe personlig.

    Jeg forteller at jeg er mor til to sønner og spør hva de mener jeg bør lære dem.

    Thokozile tar ordet først:

    – Mitt beste råd er å lære sønnene dine å være hensynsfulle og forståelsesfulle, og at jenters utfordringer ikke skal trampes på, ties eller gjemmes bort på soverommet.

    Hun forteller at mange menn behandler mødrene sine godt, men ikke kjærester eller koner.

    – Lær sønnene dine å behandle alle kvinner godt — ikke bare mødrene. Og lær barn å gripe inn når de ser urett. Hvis ikke, er de en del av problemet.

    Bertha henger seg på.

    – Mødre må oppmuntre barna sine til å tenke utover kjønn — til å gjenkjenne urett og til å holde et åpent sinn, sier hun.

    Dorcus mener det er viktig at mødre lærer sønnene sine at konkurransen blir tøffere. 

    – Når vi lykkes med likestilling vil mange dyktige jenter konkurrere om de samme jobbene — og gutter må forstå at de må jobbe like hardt for å lykkes, sier hun.

    Til slutt sier Nalishebo:

    – Verden er hard. Det viktigste mødre kan gjøre er å gi døtre et trygt sted hvor de blir elsket og verdsatt.

    – Og lær sønnene dine dette: De har et ansvar for å gjøre rommet rundt søstrene sine, venninnene sine og kjæresten sin trygt.

  • Vi feirer lekedagen

    Vi feirer lekedagen

    Lek er viktig både for trygghet og utvikling. 11. juni er FNs internasjonale lekedag.

    I år feirer vi ett-årsjubileum for denne dagen som ble godkjent av FN i fjor.

    FORUT har kjempet for barns rettigheter i over 40 år, og har gjennom Barneaksjonen invitert barn i Norge med på en reise til andre land for å lære om hvordan barn lever og leker der.

    På denne måten ser vi at barn er barn overalt, at de kan leke de samme lekene og at de kan lære noe av hverandre. Det er verdifullt i en verden som blir stadig mer polarisert.

    Trygge barn leker – og lek gjør barn tryggere.

    Lek og barns psykiske helse

    I anledning lekedagen har vi spurt Marianne Østevik Skaug om hun kan si noe om lekens betydning for barns utvikling og ikke minst psykiske helse. Hun er overlege ved BUP Gjøvik og har besøkt FORUTs arbeid i både Nepal og India.

    Marianne, hvorfor er lek så viktig for barn?

    Lek er helt nødvendig for god utvikling, men er også viktig i seg selv.

    Selv ville dyr leker, og det på tross av at de kan bli sett og drept av andre dyr. Dette understreker hvor viktig leken er.

    Gjennom lek utvikles ferdigheter vi trenger som voksne, og man øker evne til overlevelse og problemløsning. Man blir mer nysgjerrig og kreativ. Leken skaper begeistring og gir en positiv opplevelse der og da. Dette skaper gode minner og gir en følelse av samhold.

    Hvordan skiller leken seg fra andre former for læring?

    Lek er som oftest morsomt og derfor motiverende i seg selv. Dette gjør at man repeterer bevegelser og øver på utholdenhet, noe som gjør at bevegelsene blir koordinerte og automatiserte. Dette er helt nødvendig for god motorikk.

    Gjennom ulike former for lek oppøves kommunikative ferdigheter som bedrer språk og samspill. Man lærer turtaking, hvordan forholde seg til regler, takle vanskelige følelser og man blir bedre til å forstå andre. Hvis man ikke ønsker å leke alene må man tilpasse seg og sørge for at alle har det morsomt.

    Hvilken betydning kan lek ha for barns psykiske helse og motstandskraft?

    Ved former for spenningsfull lek vil man teste grenser og finne ut når en aktivitet blir for voldsom. Dette vil gjøre at man tåler spenning bedre og kan bidra til at barn blir mindre engstelige. Samtidig vil det gjøre at man kjenner egen begrensing og unngår alvorlige skader.

    Ofte må man være fokusert under lek, og når det i tillegg er morsomt vil det gi en pause fra hverdagen. Det er spesielt viktig dersom man har et strevsomt liv.

    På barnehjemmene i Nepal og India er det mye fokus på musikk, dans og ulike former for sport. Dette tenker jeg har mange funksjoner. Barna har det gøy, de lærer ulike viktige ferdigheter som nevnt over, det gir en pause fra vonde tanker og gir samhold.

    Mange av barna har blitt utsatt for ulike former for overgrep. Det å kunne ta tilbake kontrollen over kroppen sin og oppleve at den kan brukes til noe positivt og gøy vil være god behandling. Leken bidrar til å bedre både fysisk og psykisk helse.

    Lek med Barneaksjonen

    FORUT Barneaksjonen er et pedagogisk opplegg som dekker viktige mål i Rammeplan for barnehagen. Til høsten handler det om Sanjana (4) fra Sri Lanka.

    Gjennom aktiviteter, musikk, film, mat og mye mer lærer barna om livet i en annen kultur.

    Velg lek – hver dag!

    Det var historisk da FNs generalforsamling i 2024 vedtok å utrope 11. juni til Den internasjonale leke­dagen, som en anerkjennelse av lek som avgjørende for barns utvikling.

    Dette gjennombruddet kom som et resultat av vedvarende innsats fra globale barnerettighetsorganisasjoner, særlig FORUTs indiske partner The Concerned for Working Children (CWC).

    CWC bidro aktivt til å utforme kampanjens strategi og engasjerte flere FN-land for å sikre bred internasjonal støtte. Imponerende nok har nå 140 land formelt anerkjent 11. juni som International Day of Play.

    Barns rolle i å utforme politikk

    CWC spilte en nøkkelrolle i å sikre at barn – spesielt fra marginaliserte grupper – stod i sentrum for påvirkningsarbeidet for kampanjen.

    Barn løftet sine erfaringer og behov både lokalt og internasjonalt, og etterlyste lekevennlige omgivelser og beslutningsarenaer der deres stemmer blir hørt.

    Aktiviteter som interaktive spill knyttet til grunnlovsopplæring, kampanjer for digital trygghet og teaterstykker om rettighetsvern viste hvordan lek kan være et kraftfullt verktøy for læring, samfunnsengasjement og psykisk helse.

    CWCs lederskap i International Day of Play-bevegelsen gjenspeiler et bredere engasjement for barns rettigheter. Vi må støtte blant annet arbeidende barn og marginalisert ungdom i å ikke bare kreve sine rettigheter, men også være med og forme politikken som angår dem.

    Et viktig steg – og et sterkt signal

    Den internasjonale leke­dagen handler om mer enn en dato i kalenderen – den er et kraftig signal om at lek er en grunnleggende rettighet og en drivkraft for endring.

    Etter hvert som bevegelsen vokser, øker også håpet om at hvert barn, uansett bakgrunn, skal få frihet til å leke, lære og blomstre.

    Bli med på feiringen av lek i barns liv – slik at alle barn kan velge lek, hver eneste dag!

    For barnehager og barneskoler i Norge er FORUT Barneaksjonen et godt sted å begynne.

    Tekst: Marie Christine Fabara og Elin Kjeldstadli Hatlestad

  • Hvordan møte barn i krise?

    Hvordan møte barn i krise?

    De fleste av FORUTs partnerorganisasjoner jobber med barn og voksne som enten står midt i en akutt krise eller som sliter med ettervirkninger av ulike former for traumatiske opplevelser. 

    I mange av landene er det også få muligheter for å henvise folk videre til gode helsetjenester.

    Våre folk på bakken står ofte i utrolig vanskelige situasjoner som de må håndtere uten helsefaglig bakgrunn. 

    I tillegg jobber de i en kontekst hvor psykisk uhelse ofte er tabubelagt og medfører høy grad av stigma og fare for å bli ekskludert fra det sosiale livet.

    Kurs for å håndtere traumer

    I slutten av mars 2025 samlet derfor FORUT 13 representanter fra sine partnere i Sierra Leone, Zambia og Malawi til et kurs over seks dager i traumeforståelse.

    Vi har på egenhånd utviklet et kurs som gir en intensiv opplæring i hvordan bruke tre manualer fra Mental Health and Human Rights Info, og som er utarbeidet av norske nestorer innen traumefeltet – Nora Sveaas og Helen Christie. 

    Denne tilnærmingen, som er i tråd med WHOs strategi for hvordan aktører i sivilsamfunnet som i utgangspunktet ikke er helsepersonell, kan bidra til at færre utvikler psykiske lidelser etter traumatiserende opplevelser. 

    I vårt tilfelle gjelder dette hvordan overlevere etter vold og seksuelle overgrep kan bli møtt på en måte som bidrar til å styrke helingsprosessen.

    Kunnskapen deltagerne får, kan innlemmes i partneres egne program for barns- og kvinnerettigheter, samt innenfor alkohol- og narkotikaforebygging.

    Traume betyr sår

    Traume betyr sår, og det kan både være fysisk og psykisk.

    Faglitteraturen påpeker at det er ikke situasjonen i seg selv som er traumet, men hvordan kroppen reagerer og ikke minst hvilken støtte og forståelse disse reaksjonen møter fra omverden. 

    Psykososial støtte og kunnskap om hva traumer og traumereaksjoner er, står derfor sentralt i opplæringen.

    De gode hjelperne

    Selv om våre partnerorganisasjoner i Asia, Afrika og Latin-Amerika hver eneste dag jobber med å skape tryggere lokalsamfunn og forebygge så langt det lar seg gjøre at folk skal slippe å oppleve traumatiserende situasjoner, så kan vi aldri unngå at traumer oppstår. 

    Da blir det viktig å fokusere på det vi kan gjøre for at effektene av disse hendelsene skal bli så lite skadelige som mulig – nemlig møte overlevere med mest mulig omsorg og støtte. 

    Det aller viktigste verktøyet vi har, er de personene som møter overlevere etter traumatiske opplevelser nesten hver eneste dag. Å bevisstgjøre deltagerne på hvilke gode egenskaper og evner de allerede besitter som gode hjelpere, er viktig. 

    Deretter tilfører vi spesifikk kunnskap om traumer og opplæring i teknikker for god psyko-sosial støtte som kan ytes av alle, uavhengig av om du er helsearbeider eller ei.

    Å bli klar over hvordan man selv møter og regulerer egne følelser, praktisere øvelser for å bli mer nærværende og mindre stresset, samt reflektere over hvilke hindre og fordommer mot ulike grupper av overlevere (jenter, gutter, menn, kvinner, LGBTIQ-personer) som eksisterer, er derfor noe vi bruker mye tid på i kurset.

    I tillegg er det avgjørende å unngå at de som står i stormen hver dag, ikke selv tar skade av det – såkalt sekundærtraumatisering eller utbrenthet. 

    De daglige belastningene med å se og høre om andres traumer, vil kunne fremkalle lignende symptomer også hos de som skal hjelpe. Da er det det viktig å vite at de teknikkene de bruker på andre, også kan være nyttige for dem selv. 

    Kroppens overlevelsesmodus

    Kunnskap om hvordan hjernen og nervesystemet fungerer og reagerer automatisk på frykt og overveldende opplevelser, er et avgjørende verktøy som vi bruker mye tid på i kurset. 

    Et av de viktigste læringspunktene, er å forstå at traumer er normale reaksjoner på unormale hendelser, og at dette er en del av kroppens eget selvforsvar i møte med potensielt livsfarlige situasjoner. 

    Mange som opplever vold og overgrep er ofte plaget av tanker om at de kunne løpt fortere, skreket høyere eller kjempet hardere mot overgriper.

    Da er det viktig å møte hjelpere som har kunnskap om og kan forklare at i møte med livsfare, så er det kroppens overlevelsesmodus som slår inn, og som på få millisekund reagerer helt automatisk med enten å kjempe, flykte, fryse eller spille død for å unngå å dø.

    Dette kan bidra til å redusere overleveres skyldfølelse for ikke å ha valgt annerledes. 

    Videre, er kunnskap om de mer langsiktige ettervirkningene av en traumatisk opplevelse nødvendig. Dette handler om triggere som helt plutselig kan utløse opplevelsen av å være i den traumatiske situasjonen igjen og igjen. Dette kan skje både ved sanseinntrykk på dagtid, men også komme som mareritt mens du sover.

    For både den traumatiserte og omverdenen kan disse reaksjonene være vel så skremmende som selve opplevelsen, og de virker ofte irrasjonelle og uforståelige.

    Imidlertid, ved å spre kunnskap om at disse tilsynelatende, unormale reaksjonene på vanlige situasjoner, fortsatt er normale reaksjoner på tidligere, uvanlige hendelser, kan det bidra til å redusere følelsen av galskap og skape mer forståelse for hvorfor mange reagerer som de gjør. 

    Hvis hjelpere i tillegg klarer å identifisere hva som trigger disse voldsomme reaksjonene, så kan de hjelpe overlevere til å regulere stressresponsen i nervesystemet og hjernen på en mer hensiktsmessig måte. 

    Å få mer kontroll over egen kropp kan gi en sårt tiltrengt følelse av trygghet og forutsigbarhet og kan være en kilde til forbedring og heling. 

    Trygge barn kan forandre verden!

    Trygge barn er avhengige av trygge voksne som evner å regulere og beskytte dem. Dette er en av grunnene til at FORUT har valgt å satse på psykisk helse som et tematisk område i vår nye rammeavtale med Norad (2024-2028).

    Dette betyr at vi ønsker å heve kompetansen til våre partnere om psykisk helse spesifikt, men samtidig gi nye perspektiver som forsterker arbeidet de allerede gjør for å styrke barns rettigheter og skape et mer likestilt samfunn. 

    Første steg for å handle annerledes, er å skape forståelse gjennom økt kunnskap.

    Ved at våre partnere tar i bruk disse kunnskapsbaserte manualene kan vi bidra til at traumatiserte personer klarer å håndtere sine traumereaksjoner på en mer hensiktsmessig måte og forhåpentligvis også redusere skam og stigma relatert til psykisk uhelse i våre programområder.

    Å gi folk tilbake troen på at de selv kan skape positive endringer, er den røde tråden i FORUTs arbeid og vi mener at det er avgjørende for den globale folkehelsen. 

  • Mobiliserer til likestilling i Zambia

    Mobiliserer til likestilling i Zambia

    Vold, diskriminering og mangel på helserettigheter er en stor utfordring for unge jenter i Zambia.

    Altfor mange jenter i Zambia dropper ut fra skolen i ung alder, enten fordi de får barn når de selv er barn, gifter seg eller fordi det blir for dyrt å gå på skolen. En annen grunn til at de slutter er at de kommer i puberteten og begynner å menstruere. Sosiale normer eller mangel på penger til og kunnskap om hygieneartikler er ofte grunnene til at de ikke møter opp på skolen. 

    Tradisjonelle kjønnsroller gjør også at jenter og unge kvinner ikke blir tatt på alvor og verken får lov til å bestemme over egen kropp, egne meninger eller delta i samfunnslivet. 

    Bruk av alkohol og andre rusmidler er også en av grunnene til at jenter havner i en spiral av negative livshendelser.

    Dette vil noen gjøre noe med.

    FORUTs nye partnerorganisasjon fra 2024, Young Women in Action (YWA), er en Zambisk medlemsbasert organisasjon for og av jenter og unge kvinner mellom 15 og 35 år. Organisasjonen ble etablert i 2002 som et opprør mot at ungdom og unge voksne, og særlig jenter, utelates fra å delta i beslutninger som angår dem. 

    En slags fredelig generasjons– og kjønnsoppgjør finner altså sted i et av landene i verden med høyest andel under 25 år.

    Gjennom påvirkningsarbeid, aktivisme og mobilisering arbeider de for at jenter og unge kvinner skal bli respektert og få sin stemme hørt der beslutninger tas. 

    Flaggskipet i arbeidet deres er et prosjekt med å få flere jenter og unge kvinner til å delta der beslutninger tas. I tillegg jobber de med seksuelle og reproduktive helserettigheter og forebygging av vold mot jenter og kvinner.

    Organisasjonen har medlemmer i hele Zambia, og de jobber på lokalt nivå med å gi jenter og unge kvinner informasjon om sine rettigheter, så vel som å motivere og engasjere dem til å ta selvstendige valg og innta lederposisjoner.

    I de neste fem årene skal organisasjonen også ta del arbeidet for å redusere skader fra alkoholbruk, og vi i FORUT gleder oss til å samarbeide med de unge kvinnene i YWA!

    Bli med i kampen for likestilling i Zambia! Bli FORUT-fadder og gi et valgfritt beløp hver måned.

  • Rekordavtale til FORUT

    Rekordavtale til FORUT

    FORUT har signert en ny rammeavtale med Norad på over 200 millioner kroner. Pengene skal FORUT bruke på å gjøre verden tryggere for barn.

    Den nye rammeavtalen, som strekker seg over fem år, har en økning i støtten på 31 % fra den forrige. Det er den største avtalen i FORUTs historie.

    Lokalt ledet utvikling

    – Den nye avtalen gjør at FORUT kan øke innsatsen for å gjøre barn tryggere i våre samarbeidsland. Vi skal fortsette å bekjempe fattigdom og urettferdighet, sier generalsekretær i FORUT, Ida Oleanna Hagen.

    Bistandsorganisasjonen på Gjøvik jobber gjennom partnerorganisasjoner i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Disse mobiliserer sivilsamfunn og lokalsamfunn til å kreve sine rettigheter og er tydelige stemmer i sine land for menneskerettigheter og politikk som fremmer folkehelse.

    FORUT har også en ledende stemme i global alkoholpolitikk, gjennom nøkkelroller i globale og regionale fagnettverk. 

    – At vi nok en gang får tillit av Norad er en stor anerkjennelse av FORUTs arbeid. Våre dyktige medarbeidere i utenlandsavdelingen og i partnerorganisasjonene har lagt ned en enorm innsats over lang tid for å få i land denne avtalen. Jeg vil si tusen takk til alle som har bidratt, sier Hagen.

    Mayetteh fra Sierra Leone.

    Mayetteh (10) er tryggere

    Sierra Leone i Vest-Afrika er et av verdens fattigste land – og et av FORUTs seks samarbeidsland. I landsbyen Yainkessa bor tiåringen Mayetteh hos tanta si, Kadiatu. 

    Her har FORUT sørget for at befolkningen har tilgang på helsetjenester, trygg skolegang, sunn mat og en sikker familieøkonomi. En spare- og lånegruppe gjør at Kadiatu har penger til skolegang for barna, dyrking av mat og inntekt til familien. Gruppa tar også ansvar for å hjelpe barn og familier som faller utenfor i landsbyen.

    Skolen til Mayetteh hadde ikke toaletter, og barna var redde for å gå på do i skogen. Der er det nemlig slanger og andre farer. Det førte til at særlig jentene droppet ut av skolen. FORUT, med støtte fra norske bistandspenger, har bygget et nytt toalett på skolen.

    Slik jobber FORUT med å bygge små velferdssamfunn som gir trygge barn og utvikling. Det krever godt samarbeid med lokale partnerorganisasjoner og myndigheter.

    Lisa Sivertsen, avdelingsdirektør for velferd og menneskerettigheter i Norad.

    Styrking av sivilsamfunn og helsesystemer

    Norad er direktoratet for utviklingssamarbeid og forvalter store deler av det norske bistandsbudsjettet. Direktør i Norads avdeling for menneskerettigheter og velferd, Lisa Sivertsen, sier at FORUT leverte en god søknad om videre samarbeid.

    – Vi vurderer FORUT som en solid organisasjon som sammen med lokale partnerorganisasjoner har levert gode resultater over lengre tid, spesielt innenfor områder som rusproblematikk og psykisk helse. Et viktig mål for Norge og norsk bistand er å bidra til å styrke nasjonale helsesystemer i lav- og mellominntektsland. For å nå dette målet er FORUT en viktig bidragsyter, sier Sivertsen.

    Utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp) er glad for den nye avtalen mellom FORUT og Norad.

    – Å investere i kunnskap og helsetjenester der det trengs, handler om å sikre grunnleggende menneskerettigheter for alle, men også en tryggere verden. Vi er aldri sterkere enn det svakeste ledd, noe COVID-19 minnet oss på. Derfor bidrar Norge for å styrke helsesystemer og bærekraftig utvikling, sier Tvinnereim.

    Utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp).

    Trenger flere støttespillere

    10 prosent av pengene i avtalen må FORUT bidra med selv. Med ny og større avtale må organisasjonen dermed også samle inn mer penger enn i dag.

    – Vi er takknemlige for alle gode støttespillere, faste givere og deltakere i våre kampanjer som gjør arbeidet vårt mulig, og vi ønsker flere velkommen, sier Hagen.

    Slik kan du bidra: Bli FORUT-fadder eller verv en venn.

    Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.

    Eksempler på målsettinger i avtalen

  • Gode resultater i tøffe tider

    Gode resultater i tøffe tider

    Det har vært krevende år med blant annet pandemi, dyrtid og politisk uro, men FORUT og partnerorganisasjonene i Asia og Afrika har gode resultater å vise til. Det kommer fram i en ny resultatrapport til Norad for de fire siste årene.

    (mer…)