Kategori: Utviklingspolitikk

  • Hvordan skaper man en jobb?

    Hvordan skaper man en jobb?

    Utviklingsministeren snakker fornuftig om at jobbskaping må bli et hovedmål for norsk bistand. Men en jobb er sluttproduktet. Det som er interessant, er hva som ligger under.

    Dette er en kommentar skrevet av Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.

    I en landsby på Sri Lanka ligger butikken i stua. Der står Kajtha (30) bak disken, noen skritt fra der barna gjør lekser. Hun selger det folk i landsbyen trenger, og hun tjener penger på det. Men hvordan ble denne jobben til?

    Hun måtte kunne lese og regne for å føre regnskap. Hun måtte ha litt penger til å starte opp. Hun måtte ha rett til å bestemme over pengene hun tjente – noe som ikke er selvsagt. Hun måtte være frisk nok, i kropp og hode, til å stå opp hver morgen. Det måtte finnes folk i landsbyen med penger å handle for. Og hun måtte ha andre kvinner rundt seg som gjorde det samme, som hun kunne dele risiko og erfaringer med.

    Hun skapte jobben selv, i det øyeblikket forutsetningene var på plass.

    Ministeren har rett

    Denne uka slo utviklingsminister Åsmund Aukrust fast i VG at jobbskaping blir det viktigste målet for norsk utviklingspolitikk framover. Det er konklusjonen etter Prosjekt Vendepunkt, som ender i en stortingsmelding neste år.

    Unge mennesker i det globale sør sier det selv: det de ønsker seg mest, er arbeid og en trygg inntekt. Det kom også nylig fram i en undersøkelse gjort av Strømmestiftelsen blant Generasjon Z i fire land.

    Aukrust har rett i at dette også handler om vår egen sikkerhet. Samfunn uten framtidshåp blir ustabile samfunn.

    Vi er altså enige i målet. Vi er bare bekymret for veien dit.

    Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT, og Åsmund Aukrust, utviklingsminister (Ap), fra et besøk i august 2025.

    Det som stopper folk fra å jobbe

    Her er noe nesten ingen kommer til å snakke om i denne debatten: rus og psykisk helse.

    I mange av samfunnene FORUT jobber i, forsvinner husholdningens inntekt før den når fram til barna. For noen blir pengene brukt til alkohol. Familien kan ha to inntekter og likevel mangle penger til skolebøker.

    Og dårlig psykisk helse er en av de aller største årsakene til tapt arbeidsevne i verden. I lav- og mellominntektsland har svært få med psykiske lidelser noe behandlingstilbud i det hele tatt. Man kan ikke satse på arbeid og samtidig overse det som hindrer folk i å arbeide. Dette er en del av grunnmuren for å skape jobber.

    Inntekt er ikke det samme som makt

    Folk må ha reell makt til å endre sine egne liv. En kvinne kan tjene penger og likevel ikke bestemme over dem. 

    I noen samfunn har hun ingen rett til å eie jord, ingen bankkonto i eget navn, og lite beskyttelse hvis mannen tar det hun har tjent. Vi vet også at vold i hjemmet i noen tilfeller øker når kvinner begynner å tjene egne penger, nettopp fordi inntekten utfordrer maktforholdet i familien. En jobbsatsing som ikke tar høyde for dette, kan i verste fall gjøre livet farligere for dem den skal hjelpe.

    Butikken har endret hverdagen til Kajtha og familien, men vel så viktig er fellesskapet av kvinner rundt. Dette er kvinner som vet hva de har krav på, og som står sammen om å kreve det.

    Det samme gjelder barna. Barnekonvensjonen gir dem rett til skolegang, til hvile og lek, og til beskyttelse mot økonomisk utnyttelse. Barnearbeid er også arbeid. Men en inntekt som forutsetter at et barn slutter på skolen, flytter bare fattigdommen én generasjon fram i tid. Det må være anstendig arbeid vi snakker om.

    Hvordan telle?

    Når noe blir hovedmål, følger målingen etter. Og «antall jobber skapt» er en forførende indikator: den er lett å telle, den gir raske tall, og den ser flott ut i en årsrapport.

    Problemet er at grunnmuren ikke lar seg telle på samme måte. Helse, utdanning, rettigheter og endrede normer er forutsetninger, ikke resultater, og de risikerer å bli nedprioritert nettopp derfor.

    Noen forsvinner også helt ut av statistikken. Butikken i stua dukker neppe opp i noen sysselsettingsoversikt. Den er uformell, hjemmebasert og drives på deltid. Slik ser mesteparten av kvinners arbeid ut i verden. Måler vi jobbskaping i registrerte arbeidsplasser, kan kvinnene bli usynlige. Det som er usynlig, blir sjelden prioritert.

    Aukrust peker på at de store pengene ligger i private investeringer. Det stemmer for kraftverk, veier og industri. Men ingen investeringsfond finner fram til en kvinne som vil åpne butikk i stua. Der er ofte lokalsamfunnet infrastrukturen, sammen med sivilsamfunn, lokale myndigheter og lokalt næringsliv. Det må ministeren huske.

    Norge skapte ikke sine egne jobber

    Vi kan se på vår egen historie. Norsk arbeidsliv hviler på helsevesen, skole, barnehager, likestilling og en folkehelsepolitikk som forebygger skader. Disse tiltakene ble innført fordi de var riktige – og resultatet er et av verdens best fungerende arbeidsmarkeder.

    Vi bygde det norske arbeidslivet ved å gjøre folk i stand til å jobbe. Og hvilke jobber som faktisk trengs på Sri Lanka, det vet vi ikke i Norge. Hvilken butikk som kan overleve i akkurat denne landsbyen, avhenger av hva naboene mangler og hva de har råd til. Det vet de som bor der. Jobbskaping planlagt ovenfra treffer dårligere enn jobbskaping muliggjort nedenfra.

    Drømmen om en jobb

    I høst skal tusenvis av norske barn diskutere nettopp dette gjennom FORUTs pedagogiske kampanjer i barnehager og skoler. Hvorfor er arbeid og inntekt viktig? Hva er en drømmejobb? Og hvorfor ser svarene annerledes ut for barna til Kajtha enn for dem?

    Barna ser sammenhengene. Det bør stortingsmeldingen også gjøre.

  • Norsk bistand skal fornyes: FORUT er med og former framtida

    Norsk bistand skal fornyes: FORUT er med og former framtida

    Regjeringen er i gang med et av de viktigste politiske prosjektene på bistandsfeltet på mange år. FORUT er tett på prosessen.

    Prosjekt Vendepunkt skal stake ut kursen for norsk utviklingspolitikk fram mot en stortingsmelding i 2027. Det vil bety mange endringer for bistanden framover.

    Hva er Prosjekt Vendepunkt?

    Verden har forandret seg dramatisk. Store bistandsland som USA, Tyskland, Frankrike og Storbritannia har kuttet store deler av sine bidrag. Krig og konflikt preger nyhetsbildet. Tilliten mellom land er svekket.

    Utviklingsminister Åsmund Aukrust har tatt konsekvensen av dette og satt i gang en bred nasjonal debatt: Hva skal norsk bistand være i en ny og urolig tid?

    Prosjektet har gått under navnet Vendepunkt, og består av innspillsmøter, seminarer og høringer over hele landet. Målet er å samle kunnskap og meninger fra organisasjoner, forskningsmiljøer, næringsliv og befolkningen – og bruke det til å forme en ny og oppdatert utviklingspolitikk.

    FORUTs stemme i en viktig debatt

    FORUT har deltatt aktivt gjennom hele prosessen. Vi har bidratt på innspillsmøter, levert skriftlig høringssvar, skrevet kronikk og sittet i innspillsgrupper sammen med andre bistandsorganisasjoner.

    – Vendepunkt handler om å forme norsk utviklingspolitikk for mange år framover. Da må vi være til stede og si høyt hva vi har erfart at virker, sier generalsekretær Ida Oleanna Hagen.

    FORUTs innspill handler om tre ting som vi mener må stå i kjernen av en fornyet norsk utviklingspolitikk.

    Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.

    La de som kjenner terrenget, lede an

    Det viktigste prinsippet i FORUTs arbeid er lokalt ledet utvikling. Det betyr at menneskene som faktisk lever med utfordringene – i landsbyene i Sierra Leone, i fjelldalene i Nepal eller i byene i Malawi – skal ha makt og eierskap over sin egen utvikling.

    Bistand som kommer utenfra og forteller folk hva de trenger, virker dårligere enn bistand som støtter opp om lokale krefter som allerede er i gang.

    FORUTs partnere er lokale organisasjoner som kjenner behovene. Vår rolle er å bistå med ressurser, nettverk og kompetanse.

    Ikke glem den psykiske helsen

    En strategisk satsing på global helse er noe av det viktigste Norge kan bidra med. Men helse betyr mer enn vaksinasjon og fødselshjelp.

    FORUT jobber særlig med rus og psykisk helse som hindre for utvikling – og dette er et område som lenge har fått for lite oppmerksomhet.

    Ikke-smittsomme sykdommer – som hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser og rusproblemer – tar i dag flere liv globalt enn smittsomme sykdommer. Likevel får de langt mindre plass i de internasjonale prioriteringene.

    I en tid der USA trekker seg tilbake fra global helse, er det viktigere enn noensinne at Norge fyller noe av dette tomrommet.

    – Vi kan ikke bekjempe fattigdom hvis vi overser den psykiske helsen til menneskene vi vil hjelpe. Det henger uløselig sammen, sier Hagen.

    Ingen lykkes alene

    Det tredje budskapet FORUT har løftet fram i Vendepunkt-prosessen handler om hvordan vi jobber sammen. For at bistand skal lykkes, må sivilsamfunn, forskningsmiljøer, næringsliv og lokale, nasjonale og globale myndigheter spille på lag.

    FORUT er en del av dette økosystemet. Pengene du gir som fastgiver, inngår i et større samspill: lokale organisasjoner på bakken, norske myndigheter som setter rammen, og internasjonale organer som koordinerer. Hele kjeden må fungere – fra grasrota til det globale nivået.

    – Vi lykkes bare når vi drar i samme retning. Det gjelder oss i FORUT, og det gjelder norsk utviklingspolitikk som helhet, sier Hagen.

    Hva skjer videre?

    Innspillsrunden i Prosjekt Vendepunkt er over, og regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om norsk utviklingspolitikk i 2027. Den meldingen kan komme til å forme norsk bistand i mange år framover.

    FORUT følger prosessen tett og vil fortsette å løfte fram stemmene til menneskene vi jobber for – og prinsippene vi tror på og ser fungerer.

    – Vi fortsetter å kjempe for at folk skal få oppfylt sine rettigheter og ha reell makt til å endre egne liv. Trygge barn kan forandre verden, avslutter Hagen.

    Fra en workshop om lokalt ledet utvikling, på gruppe med blant andre statssekretær Stine Renate Håheim.

  • Møt oss på Arendalsuka 2026

    Møt oss på Arendalsuka 2026

    FORUT deltar også i år på Arendalsuka – Norges største møteplass for politikk og samfunnsdebatt.

    Sammen med samarbeidspartnere er vi medarrangør av to arrangementer som setter utviklingspolitikk og globale utfordringer på dagsorden.

    Psykisk helse – det som ikke kan telles

    Onsdag 12. august kl. 08:45–09:45
    📍 Arendal kino – sal 3, Friergangen 3

    Hvordan måler vi verdien av forebygging og psykisk helse i utviklingspolitikken? Dette arrangementet setter søkelyset på et felt som ofte nedprioriteres – til tross for at behovet er stort og konsekvensene alvorlige.

    Her kan arrangementet strømmes.

    Den store utviklingsdebatten

    Onsdag 12. august kl. 16:30–17:30
    📍 Bystyresalen, Sam Eydes plass 2

    Den årlige hoveddebatten om utviklingspolitikk samler politikere og sivilsamfunn til diskusjon om veivalgene norsk bistand står overfor. Utviklingsministeren, som har satt i gang Prosjekt Vendepunkt, møter opposisjonspolitikere til paneldebatt, og det blir innledninger fra både organisasjoner og forskere.

    Ses vi i Arendal?

    Arendalsuka finner sted 10.–14. august og samler politikere, organisasjoner og engasjerte mennesker fra hele landet til samtaler om viktige samfunnsspørsmål.

    Vi håper å se deg på våre arrangementer! Ta også kontakt om du vil ha en samtale i løpet av uka.

  • Norge bør styrke sitt globale helselederskap

    Norge bør styrke sitt globale helselederskap

    I et felles opprop oppfordres regjeringen til å styrke Norges innsats for global helse i en tid med økende globale behov og svekket internasjonalt samarbeid.

    Oppropet er et innspill til regjeringens pågående Vendepunkt-prosess – arbeidet med å stake ut retningen for norsk utviklingspolitikk og internasjonalt engasjement i årene fremover. Det ledes av utviklingsminister Åsmund Aukrust (bildet over, tatt av Torgeir Haugaard / Forsvaret).

    Oppropet er signert av FORUT og 34 andre organisasjoner og 7 akademikere som jobber med global helse, utvikling og humanitære spørsmål.

    Hva bør Norge gjøre fremover?

    Ti anbefalinger ligger inne i oppropet:

    1. Innsatsen for global helse bør komme styrket gjennom prosjekt Vendepunkt. Andelen av bistandsbudsjettet som går til global helse bør økes til 15 prosent.
    2. Global helse er mer enn bistand og bør behandles deretter. Global helsesikkerhet og beredskap forutsetter tverrsektorielt samarbeid og investeringer. Norge bør finansiere deler av innsatsen utenfor bistandsbudsjettet og sikre tydelig koordinering og delt ansvar på tvers av relevante departementer og etater. 
    3. Norge bør bidra til bedre samspill i det globale helseøkosystemet. I de pågående reformdiskusjonene for globale helseinitiativer og internasjonale partnerskap må Norge ta en pragmatisk og tydelig lederrolle for mer effektiv ressursbruk, sterkere regionalt og nasjonalt eierskap til helseleveranser, men også videreføring av globale funksjoner der det fortsatt er store behov for det, og resultatene er gode. 
    4. I mange land er sivilsamfunnet avgjørende for å nå sårbare grupper og sikre tilgang til helsetjenester. Norge bør anerkjenne og styrke sivilsamfunnet som en viktig aktør i utviklingen av bærekraftige og robuste helsesystemer.
    5. Norge bør fortsette å satse på kunnskap og data, både gjennom å føre en kunnskapsbasert politikk, og gjennom å videreføre investeringer i robuste datasystemer. Norge bør også styrke innsatsen i bekjempelse av desinformasjon som hindrer bedret helse.
    6. Norge bør fortsette å satse på kunnskap og data, både gjennom å føre en kunnskapsbasert politikk, og gjennom å videreføre investeringer i robuste datasystemer. Norge bør også styrke innsatsen i bekjempelse av desinformasjon som hindrer bedret helse.
    7. Norge bør styrke sitt internasjonale bidrag innen folkehelse, basert på norske erfaringer med forebygging og sterke offentlige helsetjenester. Dette inkluderer blant annet primærhelsetjenester, universelle løsninger og effektive reguleringer som beskytter befolkningen mot helseskadelige produkter og kommersielle interesser. Regjeringen bør i større grad samle og mobilisere norske kompetansemiljøer inn mot den internasjonale innsatsen. 
    8. Norge bør stå tydelig opp for en rettighetsbasert tilnærming i global helse. I møte med økende global motstand mot rettigheter bør Norge vise tydelig lederskap.
    9. For å lykkes med mer effektiv innsats innen global helse bør Norge organisere innsatsen bedre på tvers av sektorer. Regjeringen kan løse dette gjennom å gjenopprette stillingen som global helseambassadør og å opprette et statssekretærutvalg for global helse. 
    10. I Norge bør sivilt samfunn, akademia og privat sektor konsulteres i utforming og implementering av norsk innsats for global helse. Dette vil også bidra til å styrke legitimiteten i den norske befolkningen. 

    Les hele oppropet på Redd Barnas nettsider.

  • La kjentfolk lede an

    La kjentfolk lede an

    Når utviklingsminister Åsmund Aukrust og forsvarsminister Tore O. Sandvik kommer til Hamar 7. april, er det for å starte en viktig samtale: Hvordan skal norsk bistand møte en mer urolig verden?

    Dette er en kronikk skrevet av Ane Tosterud Holte, seniorrådgiver, og Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT. Den ble først publisert av Hamar Arbeiderblad.

    Innspillsmøtet er det andre i regjeringens Prosjekt Vendepunkt – en prosess som skal stake ut kursen for norsk utviklingspolitikk fram mot en stortingsmelding i 2027.

    Overskriften for møtet er spissformulert: Skal norsk bistand bekjempe fattigdom – eller være et sikkerhetspolitisk verktøy?

    Vårt svar er at norsk bistandspolitikk skal bekjempe fattigdom. Men at det også er noe av det viktigste vi kan gjøre for vår egen og verdens sikkerhet. For hva skjer i et samfunn der lokale strukturer er fraværende?

    FORUT er Innlandets bistandsorganisasjon, med base i regionen og partnere i noen av verdens mest sårbare samfunn. Vi vil løfte fram tre områder som bør stå sentralt i Prosjekt Vendepunkt.

    For det første: Makt og ansvar til lokalsamfunn. 
    Utviklingen i Innlandet formes best av dem som kjenner regionen og behovene her. På samme måte er det de lokale folka i Sierra Leone, Malawi og Nepal som har den beste forutsetningen for å lede an i utviklingen i sine egne samfunn.

    Når vi lar kjentfolk lede an, øker sjansen for å finne den tryggeste og mest bærekraftige ruta mot målet. Det er det vi i bistanden kaller lokalt ledet utvikling. Lokal forankring, lokalt eierskap og et samspill mellom sivilsamfunn og lokale myndigheter er forutsetninger for varig utvikling og sikkerhet.

    Samfunn uten lokalt forankrede strukturer er mer sårbare for konflikt, ekstremisme og kollaps.

    Vår rolle, som bistandsorganisasjon i Norge i utviklingssamarbeidet, er å bistå med kompetanse, nettverk og ressurser.

    For det andre: God helse for alle. 
    Av alle viktige ting, er en strategisk satsing på global helse det viktigste Norge kan bidra med.

    Sterke helsesystemer er en grunnmur – både for utvikling og for sikkerhet. Et samfunn som evner å ta vare på befolkningens fysiske og psykiske helse, står bedre rustet mot kriser, enten de er pandemier, klimarelaterte eller politiske. 

    Norge vet hva som virker. Vår egen folkehelsemodell viser verdien av forebygging og samspill mellom stat, kommune og sivilsamfunn. 

    Norge har lenge hatt en lederrolle i global helse. I en tid der USA trekker seg tilbake, er det viktigere enn noensinne at Norge tar ansvar – og at vi satser på å bekjempe både smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer. Sistnevnte tar i dag flest liv globalt, men kan ofte forebygges.

    Vi bekjemper verken fattigdom eller konflikt uten at mennesker har god fysisk og psykisk helse til å møte utfordringene de står i.

    For det tredje: Samarbeid for å nå målene.
    Bistand lykkes ikke gjennom enkeltstående prosjekter alene. 

    Helheten er nøkkelen: Det starter hos dem som kjenner terrenget best – som landsbyene i Sierra Leone der lokale ildsjeler jobber for at jenter skal få gå på skole. Den lokale partnerorganisasjonen legger til rette sammen med egne myndigheter, FORUT og norske myndigheter bidrar med støtte, og internasjonale organer setter rammen. Slik går kretsløpet. Fra grasrota til det globale, og tilbake igjen.

    For eksempel følger FORUTs arbeid med psykisk helse og psykososial støtte Verdens helseorganisasjons anbefalinger. De handler om hvordan sivilsamfunnet kan bidra til å bygge robusthet i befolkningen og styrke nasjonale helsesystemer. 

    Dette er investeringer i stabilitet.

    Derfor må regjeringens arbeid med norsk bistandspolitikk legge til grunn at vi alle; sivilsamfunn, akademia, næringsliv og forvaltning har en rolle å spille i norsk utviklingspolitikk. Vi er alle en del av viktige verdikjeder – og lykkes bare når vi spiller sammen.

    Prosjekt Vendepunkt gir Norge en mulighet til å fornye utviklingspolitikken. Vi håper regjeringen griper den – og husker at den sikreste ruta alltid stakes ut av dem som kjenner terrenget best.

    Ti år gamle Mayetteh (foran til høyre) går på skolen, men ikke alle jenter i Sierra Leone gjør det. Lokale ildsjeler samarbeider med FORUT for at jenter skal få skolegang. Foto: Øyvind Strand Endal
  • – Ikke send regningen til verdens fattigste

    – Ikke send regningen til verdens fattigste

    FORUT er en av 24 organisasjoner som kritiserer regjeringens forslag om å kutte 2,4 milliarder kroner i bistand for å finansiere støtte til Ukraina og klimaforpliktelser.

    – Norsk støtte til Ukraina og utslippskutt er viktig og bra, men Norge kan ikke sende regningen til verdens fattigste for å finansiere det, sier Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.

    Oppropet, som er ledet an av Redd Barna, peker på at vi som bor i et land som har tjent store penger på krig og forurensning må og kan bidra mer.

    SV, MDG og Rødt har i budsjettforhandlingene foreslått å ta deler av klimafinansieringen ut av bistanden, noe organisasjonene i oppropet støtter.