Kategori: Sierra Leone

  • La kjentfolk lede an

    La kjentfolk lede an

    Når utviklingsminister Åsmund Aukrust og forsvarsminister Tore O. Sandvik kommer til Hamar 7. april, er det for å starte en viktig samtale: Hvordan skal norsk bistand møte en mer urolig verden?

    Dette er en kronikk skrevet av Ane Tosterud Holte, seniorrådgiver, og Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT. Den ble først publisert av Hamar Arbeiderblad.

    Innspillsmøtet er det andre i regjeringens Prosjekt Vendepunkt – en prosess som skal stake ut kursen for norsk utviklingspolitikk fram mot en stortingsmelding i 2027.

    Overskriften for møtet er spissformulert: Skal norsk bistand bekjempe fattigdom – eller være et sikkerhetspolitisk verktøy?

    Vårt svar er at norsk bistandspolitikk skal bekjempe fattigdom. Men at det også er noe av det viktigste vi kan gjøre for vår egen og verdens sikkerhet. For hva skjer i et samfunn der lokale strukturer er fraværende?

    FORUT er Innlandets bistandsorganisasjon, med base i regionen og partnere i noen av verdens mest sårbare samfunn. Vi vil løfte fram tre områder som bør stå sentralt i Prosjekt Vendepunkt.

    For det første: Makt og ansvar til lokalsamfunn. 
    Utviklingen i Innlandet formes best av dem som kjenner regionen og behovene her. På samme måte er det de lokale folka i Sierra Leone, Malawi og Nepal som har den beste forutsetningen for å lede an i utviklingen i sine egne samfunn.

    Når vi lar kjentfolk lede an, øker sjansen for å finne den tryggeste og mest bærekraftige ruta mot målet. Det er det vi i bistanden kaller lokalt ledet utvikling. Lokal forankring, lokalt eierskap og et samspill mellom sivilsamfunn og lokale myndigheter er forutsetninger for varig utvikling og sikkerhet.

    Samfunn uten lokalt forankrede strukturer er mer sårbare for konflikt, ekstremisme og kollaps.

    Vår rolle, som bistandsorganisasjon i Norge i utviklingssamarbeidet, er å bistå med kompetanse, nettverk og ressurser.

    For det andre: God helse for alle. 
    Av alle viktige ting, er en strategisk satsing på global helse det viktigste Norge kan bidra med.

    Sterke helsesystemer er en grunnmur – både for utvikling og for sikkerhet. Et samfunn som evner å ta vare på befolkningens fysiske og psykiske helse, står bedre rustet mot kriser, enten de er pandemier, klimarelaterte eller politiske. 

    Norge vet hva som virker. Vår egen folkehelsemodell viser verdien av forebygging og samspill mellom stat, kommune og sivilsamfunn. 

    Norge har lenge hatt en lederrolle i global helse. I en tid der USA trekker seg tilbake, er det viktigere enn noensinne at Norge tar ansvar – og at vi satser på å bekjempe både smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer. Sistnevnte tar i dag flest liv globalt, men kan ofte forebygges.

    Vi bekjemper verken fattigdom eller konflikt uten at mennesker har god fysisk og psykisk helse til å møte utfordringene de står i.

    For det tredje: Samarbeid for å nå målene.
    Bistand lykkes ikke gjennom enkeltstående prosjekter alene. 

    Helheten er nøkkelen: Det starter hos dem som kjenner terrenget best – som landsbyene i Sierra Leone der lokale ildsjeler jobber for at jenter skal få gå på skole. Den lokale partnerorganisasjonen legger til rette sammen med egne myndigheter, FORUT og norske myndigheter bidrar med støtte, og internasjonale organer setter rammen. Slik går kretsløpet. Fra grasrota til det globale, og tilbake igjen.

    For eksempel følger FORUTs arbeid med psykisk helse og psykososial støtte Verdens helseorganisasjons anbefalinger. De handler om hvordan sivilsamfunnet kan bidra til å bygge robusthet i befolkningen og styrke nasjonale helsesystemer. 

    Dette er investeringer i stabilitet.

    Derfor må regjeringens arbeid med norsk bistandspolitikk legge til grunn at vi alle; sivilsamfunn, akademia, næringsliv og forvaltning har en rolle å spille i norsk utviklingspolitikk. Vi er alle en del av viktige verdikjeder – og lykkes bare når vi spiller sammen.

    Prosjekt Vendepunkt gir Norge en mulighet til å fornye utviklingspolitikken. Vi håper regjeringen griper den – og husker at den sikreste ruta alltid stakes ut av dem som kjenner terrenget best.

    Ti år gamle Mayetteh (foran til høyre) går på skolen, men ikke alle jenter i Sierra Leone gjør det. Lokale ildsjeler samarbeider med FORUT for at jenter skal få skolegang. Foto: Øyvind Strand Endal
  • Fredsarbeidere flest bor ikke i New York eller Oslo

    Fredsarbeidere flest bor ikke i New York eller Oslo

    Dette debattinnlegget ble først publisert av Dagsavisen.

    Statsledere fortsetter å bombe hverandre. Epstein-avsløringene gjør at bildet av Norge som fredsnasjon slår sprekker. Men mens vi diskuterer troen på stiftelser og tenketanker, står et langt større lag på vakt for freden – hver eneste dag og natt.

    Med norske skattebetaleres penger, kanalisert gjennom norske organisasjoner, støttes lokalt ledet fredsarbeid i noen av verdens mest sårbare samfunn. 

    De fleste fredsarbeidere bor verken i Oslo eller på Manhattan. De bor der konfliktene har satt – og setter – dype spor.

    Da de norske fredsforhandlingene på Sri Lanka strandet, forsvant overskriftene. Men fredsarbeidet stoppet ikke. På grasrota fortsatte kvinner fra begge sider av konflikten å møtes – i barnehager og lokalsamfunn – for å bygge relasjoner og gjenopprette tillit. 

    Gjennom et langvarig FORUT-program i Vavuniya (øverste bilde) hospiterer tamilske barnehageansatte fortsatt i singalesiske barnehager, og omvendt. Slik legges grunnlaget for at barn kan vokse opp i et tryggere og mer fredelig samfunn enn foreldrene gjorde.

    I Sierra Leone, et land preget av en brutal borgerkrig, bygges freden stein for stein. Programmet «Living Peace» i Kailahun-distriktet går ut på at familier møtes for å snakke sammen om hvordan konflikter kan forebygges og håndteres. 

    Resultatet er mer enn færre krangler. Det er bedre psykisk helse, mindre kjønnsbasert vold og tryggere oppvekstvilkår for barn.

    Ezikel og Fatu er blant parene som er med på programmet Living Peace i Kailahun-distriktet i Sierra Leone.

    Likestilling og fred hører uløselig sammen. Samfunn der makt og rettigheter er skjevt fordelt, er mer sårbare for konflikt. Når både kvinner og menn har lik rett til utdanning, arbeid og til å bli hørt i familien og lokalsamfunnet, styrkes samfunnets evne til å håndtere uenighet uten vold.

    På kvinnedagen 8. mars er det verdt å minne om at mange av dem som bærer fredsarbeidet i praksis, er kvinner. De organiserer seg mot vold, skaper dialog på tvers av konfliktlinjer og utfordrer strukturer som holder mennesker fast i utrygghet.

    De gjør det ofte uten store talerstoler eller internasjonal oppmerksomhet – men med stor betydning for sine lokalsamfunn.

    Dette er mulig fordi det finnes et sivilsamfunn som både spiller på lag med og fungerer som vaktbikkje overfor egne myndigheter. I land som har levd med kriser, krig og konflikt, er et sterkt sivilsamfunn en forutsetning for varig fred. Norske organisasjoner støtter dette arbeidet, og det er lokalt ledet og lokalt forankret.

    Jan Egeland sa det treffende i Morgenbladet nylig: «Å bruke millioner av norske bistandsmidler på utenlandske lobbyinstitusjoner var både unorsk og uklokt.» Det som derimot er en god norsk tradisjon, er samarbeidet mellom myndigheter og sivilsamfunn for å bygge fred nedenfra. Den modellen er høyst levende – FORUT bruker den hver dag.

    Skal Norge fortsatt være en fredsnasjon, må vi rette blikket dit freden faktisk skapes. Ikke bare til forhandlingsbordene, men til barnehagene, familiene og lokalsamfunnene der tillit bygges – sakte, men sikkert.

    Fredsarbeidere flest bor ikke i New York eller Oslo. De bor der freden trengs mest – og det er de vi skal stå sammen med.

    Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.
  • Vi feirer lekedagen

    Vi feirer lekedagen

    Lek er viktig både for trygghet og utvikling. 11. juni er FNs internasjonale lekedag.

    I år feirer vi ett-årsjubileum for denne dagen som ble godkjent av FN i fjor.

    FORUT har kjempet for barns rettigheter i over 40 år, og har gjennom Barneaksjonen invitert barn i Norge med på en reise til andre land for å lære om hvordan barn lever og leker der.

    På denne måten ser vi at barn er barn overalt, at de kan leke de samme lekene og at de kan lære noe av hverandre. Det er verdifullt i en verden som blir stadig mer polarisert.

    Trygge barn leker – og lek gjør barn tryggere.

    Lek og barns psykiske helse

    I anledning lekedagen har vi spurt Marianne Østevik Skaug om hun kan si noe om lekens betydning for barns utvikling og ikke minst psykiske helse. Hun er overlege ved BUP Gjøvik og har besøkt FORUTs arbeid i både Nepal og India.

    Marianne, hvorfor er lek så viktig for barn?

    Lek er helt nødvendig for god utvikling, men er også viktig i seg selv.

    Selv ville dyr leker, og det på tross av at de kan bli sett og drept av andre dyr. Dette understreker hvor viktig leken er.

    Gjennom lek utvikles ferdigheter vi trenger som voksne, og man øker evne til overlevelse og problemløsning. Man blir mer nysgjerrig og kreativ. Leken skaper begeistring og gir en positiv opplevelse der og da. Dette skaper gode minner og gir en følelse av samhold.

    Hvordan skiller leken seg fra andre former for læring?

    Lek er som oftest morsomt og derfor motiverende i seg selv. Dette gjør at man repeterer bevegelser og øver på utholdenhet, noe som gjør at bevegelsene blir koordinerte og automatiserte. Dette er helt nødvendig for god motorikk.

    Gjennom ulike former for lek oppøves kommunikative ferdigheter som bedrer språk og samspill. Man lærer turtaking, hvordan forholde seg til regler, takle vanskelige følelser og man blir bedre til å forstå andre. Hvis man ikke ønsker å leke alene må man tilpasse seg og sørge for at alle har det morsomt.

    Hvilken betydning kan lek ha for barns psykiske helse og motstandskraft?

    Ved former for spenningsfull lek vil man teste grenser og finne ut når en aktivitet blir for voldsom. Dette vil gjøre at man tåler spenning bedre og kan bidra til at barn blir mindre engstelige. Samtidig vil det gjøre at man kjenner egen begrensing og unngår alvorlige skader.

    Ofte må man være fokusert under lek, og når det i tillegg er morsomt vil det gi en pause fra hverdagen. Det er spesielt viktig dersom man har et strevsomt liv.

    På barnehjemmene i Nepal og India er det mye fokus på musikk, dans og ulike former for sport. Dette tenker jeg har mange funksjoner. Barna har det gøy, de lærer ulike viktige ferdigheter som nevnt over, det gir en pause fra vonde tanker og gir samhold.

    Mange av barna har blitt utsatt for ulike former for overgrep. Det å kunne ta tilbake kontrollen over kroppen sin og oppleve at den kan brukes til noe positivt og gøy vil være god behandling. Leken bidrar til å bedre både fysisk og psykisk helse.

    Lek med Barneaksjonen

    FORUT Barneaksjonen er et pedagogisk opplegg som dekker viktige mål i Rammeplan for barnehagen. Til høsten handler det om Sanjana (4) fra Sri Lanka.

    Gjennom aktiviteter, musikk, film, mat og mye mer lærer barna om livet i en annen kultur.

    Velg lek – hver dag!

    Det var historisk da FNs generalforsamling i 2024 vedtok å utrope 11. juni til Den internasjonale leke­dagen, som en anerkjennelse av lek som avgjørende for barns utvikling.

    Dette gjennombruddet kom som et resultat av vedvarende innsats fra globale barnerettighetsorganisasjoner, særlig FORUTs indiske partner The Concerned for Working Children (CWC).

    CWC bidro aktivt til å utforme kampanjens strategi og engasjerte flere FN-land for å sikre bred internasjonal støtte. Imponerende nok har nå 140 land formelt anerkjent 11. juni som International Day of Play.

    Barns rolle i å utforme politikk

    CWC spilte en nøkkelrolle i å sikre at barn – spesielt fra marginaliserte grupper – stod i sentrum for påvirkningsarbeidet for kampanjen.

    Barn løftet sine erfaringer og behov både lokalt og internasjonalt, og etterlyste lekevennlige omgivelser og beslutningsarenaer der deres stemmer blir hørt.

    Aktiviteter som interaktive spill knyttet til grunnlovsopplæring, kampanjer for digital trygghet og teaterstykker om rettighetsvern viste hvordan lek kan være et kraftfullt verktøy for læring, samfunnsengasjement og psykisk helse.

    CWCs lederskap i International Day of Play-bevegelsen gjenspeiler et bredere engasjement for barns rettigheter. Vi må støtte blant annet arbeidende barn og marginalisert ungdom i å ikke bare kreve sine rettigheter, men også være med og forme politikken som angår dem.

    Et viktig steg – og et sterkt signal

    Den internasjonale leke­dagen handler om mer enn en dato i kalenderen – den er et kraftig signal om at lek er en grunnleggende rettighet og en drivkraft for endring.

    Etter hvert som bevegelsen vokser, øker også håpet om at hvert barn, uansett bakgrunn, skal få frihet til å leke, lære og blomstre.

    Bli med på feiringen av lek i barns liv – slik at alle barn kan velge lek, hver eneste dag!

    For barnehager og barneskoler i Norge er FORUT Barneaksjonen et godt sted å begynne.

    Tekst: Marie Christine Fabara og Elin Kjeldstadli Hatlestad

  • Sterk allianse med oppsiktsvekkende resultater

    Sterk allianse med oppsiktsvekkende resultater

    På bare noen få år har den vestafrikanske alkoholpolitikkalliansen, WAAPA, vært sterkt delaktig i å få utviklet og vedtatt kunnskapsbasert folkehelsepolitikk i flere land i Vest-Afrika.

    Uka før påske var delegater fra de åtte medlemsalliansene samlet til WAAPA sitt årsmøte i Accra, Ghana.

    Med medlemmer fra åtte land i Vest-Afrika er det både krevende og kostbart å samles på ett sted. Dette var derfor første gang siden WAAPA ble stiftet i Freetown (Sierra Leone) i 2017 at alliansen kunne avholde et fysisk årsmøte.

    Riktignok har WAAPA fått på plass en velutviklet struktur for samarbeid og møter online, men det er liten tvil om at gleden over og utbyttet av å kunne møtes ansikt til ansikt var stor.

    Viktige saker på agendaen

    Årsmøtet varte i tre dager, og i tillegg til de obligatoriske sakene som regnskap, årsmelding og arbeidsplan, behandlet deltakerne blant annet retningslinjer for mangfold og inkludering og mot seksuell utbytting, misbruk og trakassering.

    Årsmøtet diskuterte i tillegg bestemmelser for hvordan alliansene skal opptre i sammenhenger der alkoholselskaper eller organisasjoner med finansiering fra alkoholselskaper er til stede. Her praktiserer WAAPA en klar «non-engagement policy».

    Deltakerne på WAAPAs årsmøte i Accra. Foran fra venstre: Alagie B. Janneh (Gambia), Suley Sumani (Ghana), Boi-Jeneh Jalloh (Sierra Leone, stydeleder), Angela Bekederemo (Nigeria), Roseline T. Richards (Liberia), Djibril Wele (Senegal). Bak fra venstre: Benjamin Anabila (Ghana), Chijioke Nwokocha, Mohamed Sandi (Sierra Leone), Neudoteh Torbor (Liberia), Alioune Diouf Raphael (Senegal), David Folaranmi (Nigeria), Landaogo Wilfrid Ouedraogo (Burkina Faso), Habib T. Kamara (Sierra Leone), Serge Dedjinou (Benin), Debora Sewoenam Agboado (WAAPA), Eva S. Braaten (FORUT), Issah Ali (WAAPA), Augustin Faton (Benin).

    Suksessoppskrift

    Siden starten i 2017 har Liberia og Sierra Leone vedtatt en nasjonal alkoholpolitikk, ikke minst takket være betydelige bidrag fra WAAPA-medlemmene i disse to landa.

    Foruten at Ghana og Benin har mindre omfattende politikkdokumenter, er det ingen av de andre landa som ennå har politikk eller lovgivning som regulerer alkohol ut fra et folkehelseperspektiv, slik Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler.

    Imidlertid har de nasjonale alliansene under WAAPA i både Gambia, Nigeria og Senegal bidratt til å utvikle utkast til politikk som etter planen skal vedtas av nasjonale myndigheter i løpet av de nærmeste åra. Dette er betydelige skritt i rett retning.

    WAAPA har først og fremst lyktes gjennom en god dose kunnskap, pågangsmot og deling på tvers av landene, fasilitert av et svært kompetent og aktivt sekretariat i Ghana ledet av Issah Ali. I tillegg er det et dypt ønske om å redusere og forhindre sykdom, avhengighet, ødelagte liv, vold og oppsplittede familier.

    Dette er dessverre ofte en følge av alkoholbruk, særlig i land med svake velferds- og behandlingssystemer og der en stor del av befolkningen opplever økonomisk sårbarhet.

    Suksessoppskriften innebærer også å balansere rollene som vakthund og samarbeidspartner overfor nasjonale myndigheter.

    I de ulike landene bidrar alliansene i tillegg med betydelig ekspertkunnskap om effektive forebyggende virkemidler og med en helt unik evne til å samle og bygge folkelig støtte for disse virkemidlene. 

    Utfordringer

    Hovedutfordringen for WAAPA og de nasjonale alliansene er alkoholselskaper som tar i bruk et stort spekter av mer eller mindre uetiske strategier (bl.a. aggressiv markedsføring og politikkpåvirkning) for å øke inntjening og unngå reguleringer av sin virksomhet.

    For å få vedtatt en effektiv politikk til befolkningens beste, er det derfor essensielt å holde ivrige og aggressive alkoholselskaper på trygg avstand fra der hvor politikken utformes og vedtas.

    En annen utfordring er manglende finansiering av WAAPA og alliansene sin virksomhet.

    Det er liten tvil om at forebygging av negative konsekvenser av alkoholbruk er underfinansiert verden over, og særlig på det afrikanske kontinent der slagene om å få innført god folkehelsepolitikk på flere områder nå står.

    WAAPA startet med engelsk som arbeidsspråk, men har etter hvert inkludert flere franskspråklige land. Dette gjør alliansen tospråklig, og hele årsmøtet var simultanoversatt av dyktige oversettere.

    På bildet øverst i artikkelen: Eva S. Braaten (FORUT), Angela Bekederemo (Nigeria) og David Folaranmi (Nigeria).

  • Hvordan møte barn i krise?

    Hvordan møte barn i krise?

    De fleste av FORUTs partnerorganisasjoner jobber med barn og voksne som enten står midt i en akutt krise eller som sliter med ettervirkninger av ulike former for traumatiske opplevelser. 

    I mange av landene er det også få muligheter for å henvise folk videre til gode helsetjenester.

    Våre folk på bakken står ofte i utrolig vanskelige situasjoner som de må håndtere uten helsefaglig bakgrunn. 

    I tillegg jobber de i en kontekst hvor psykisk uhelse ofte er tabubelagt og medfører høy grad av stigma og fare for å bli ekskludert fra det sosiale livet.

    Kurs for å håndtere traumer

    I slutten av mars 2025 samlet derfor FORUT 13 representanter fra sine partnere i Sierra Leone, Zambia og Malawi til et kurs over seks dager i traumeforståelse.

    Vi har på egenhånd utviklet et kurs som gir en intensiv opplæring i hvordan bruke tre manualer fra Mental Health and Human Rights Info, og som er utarbeidet av norske nestorer innen traumefeltet – Nora Sveaas og Helen Christie. 

    Denne tilnærmingen, som er i tråd med WHOs strategi for hvordan aktører i sivilsamfunnet som i utgangspunktet ikke er helsepersonell, kan bidra til at færre utvikler psykiske lidelser etter traumatiserende opplevelser. 

    I vårt tilfelle gjelder dette hvordan overlevere etter vold og seksuelle overgrep kan bli møtt på en måte som bidrar til å styrke helingsprosessen.

    Kunnskapen deltagerne får, kan innlemmes i partneres egne program for barns- og kvinnerettigheter, samt innenfor alkohol- og narkotikaforebygging.

    Traume betyr sår

    Traume betyr sår, og det kan både være fysisk og psykisk.

    Faglitteraturen påpeker at det er ikke situasjonen i seg selv som er traumet, men hvordan kroppen reagerer og ikke minst hvilken støtte og forståelse disse reaksjonen møter fra omverden. 

    Psykososial støtte og kunnskap om hva traumer og traumereaksjoner er, står derfor sentralt i opplæringen.

    De gode hjelperne

    Selv om våre partnerorganisasjoner i Asia, Afrika og Latin-Amerika hver eneste dag jobber med å skape tryggere lokalsamfunn og forebygge så langt det lar seg gjøre at folk skal slippe å oppleve traumatiserende situasjoner, så kan vi aldri unngå at traumer oppstår. 

    Da blir det viktig å fokusere på det vi kan gjøre for at effektene av disse hendelsene skal bli så lite skadelige som mulig – nemlig møte overlevere med mest mulig omsorg og støtte. 

    Det aller viktigste verktøyet vi har, er de personene som møter overlevere etter traumatiske opplevelser nesten hver eneste dag. Å bevisstgjøre deltagerne på hvilke gode egenskaper og evner de allerede besitter som gode hjelpere, er viktig. 

    Deretter tilfører vi spesifikk kunnskap om traumer og opplæring i teknikker for god psyko-sosial støtte som kan ytes av alle, uavhengig av om du er helsearbeider eller ei.

    Å bli klar over hvordan man selv møter og regulerer egne følelser, praktisere øvelser for å bli mer nærværende og mindre stresset, samt reflektere over hvilke hindre og fordommer mot ulike grupper av overlevere (jenter, gutter, menn, kvinner, LGBTIQ-personer) som eksisterer, er derfor noe vi bruker mye tid på i kurset.

    I tillegg er det avgjørende å unngå at de som står i stormen hver dag, ikke selv tar skade av det – såkalt sekundærtraumatisering eller utbrenthet. 

    De daglige belastningene med å se og høre om andres traumer, vil kunne fremkalle lignende symptomer også hos de som skal hjelpe. Da er det det viktig å vite at de teknikkene de bruker på andre, også kan være nyttige for dem selv. 

    Kroppens overlevelsesmodus

    Kunnskap om hvordan hjernen og nervesystemet fungerer og reagerer automatisk på frykt og overveldende opplevelser, er et avgjørende verktøy som vi bruker mye tid på i kurset. 

    Et av de viktigste læringspunktene, er å forstå at traumer er normale reaksjoner på unormale hendelser, og at dette er en del av kroppens eget selvforsvar i møte med potensielt livsfarlige situasjoner. 

    Mange som opplever vold og overgrep er ofte plaget av tanker om at de kunne løpt fortere, skreket høyere eller kjempet hardere mot overgriper.

    Da er det viktig å møte hjelpere som har kunnskap om og kan forklare at i møte med livsfare, så er det kroppens overlevelsesmodus som slår inn, og som på få millisekund reagerer helt automatisk med enten å kjempe, flykte, fryse eller spille død for å unngå å dø.

    Dette kan bidra til å redusere overleveres skyldfølelse for ikke å ha valgt annerledes. 

    Videre, er kunnskap om de mer langsiktige ettervirkningene av en traumatisk opplevelse nødvendig. Dette handler om triggere som helt plutselig kan utløse opplevelsen av å være i den traumatiske situasjonen igjen og igjen. Dette kan skje både ved sanseinntrykk på dagtid, men også komme som mareritt mens du sover.

    For både den traumatiserte og omverdenen kan disse reaksjonene være vel så skremmende som selve opplevelsen, og de virker ofte irrasjonelle og uforståelige.

    Imidlertid, ved å spre kunnskap om at disse tilsynelatende, unormale reaksjonene på vanlige situasjoner, fortsatt er normale reaksjoner på tidligere, uvanlige hendelser, kan det bidra til å redusere følelsen av galskap og skape mer forståelse for hvorfor mange reagerer som de gjør. 

    Hvis hjelpere i tillegg klarer å identifisere hva som trigger disse voldsomme reaksjonene, så kan de hjelpe overlevere til å regulere stressresponsen i nervesystemet og hjernen på en mer hensiktsmessig måte. 

    Å få mer kontroll over egen kropp kan gi en sårt tiltrengt følelse av trygghet og forutsigbarhet og kan være en kilde til forbedring og heling. 

    Trygge barn kan forandre verden!

    Trygge barn er avhengige av trygge voksne som evner å regulere og beskytte dem. Dette er en av grunnene til at FORUT har valgt å satse på psykisk helse som et tematisk område i vår nye rammeavtale med Norad (2024-2028).

    Dette betyr at vi ønsker å heve kompetansen til våre partnere om psykisk helse spesifikt, men samtidig gi nye perspektiver som forsterker arbeidet de allerede gjør for å styrke barns rettigheter og skape et mer likestilt samfunn. 

    Første steg for å handle annerledes, er å skape forståelse gjennom økt kunnskap.

    Ved at våre partnere tar i bruk disse kunnskapsbaserte manualene kan vi bidra til at traumatiserte personer klarer å håndtere sine traumereaksjoner på en mer hensiktsmessig måte og forhåpentligvis også redusere skam og stigma relatert til psykisk uhelse i våre programområder.

    Å gi folk tilbake troen på at de selv kan skape positive endringer, er den røde tråden i FORUTs arbeid og vi mener at det er avgjørende for den globale folkehelsen. 

  • Husker du Nanah?

    Husker du Nanah?

    «En jente på fire med hjerte av gull» sang Klaus Sonstad om Nanah fra Sierra Leone i 2019. Nå er hun blitt ni år og gjør det godt på skolen.

    Nanah var hovedperson i FORUT Barneaksjonen fra Sierra Leone i 2019 og 2020. Barn i Norge ble kjent med hverdagen hennes i landsbyen Kareneh gjennom filmer, aktiviteter, fortellinger og musikk.

    Skole i byen

    Nå bor Nanah i den nærmeste byen sammen med den gamle læreren sin, Fodia, som også er en venn av familien. 

    Nanah går i femte trinn, og det er matte som er favorittfaget. Hun er også veldig god i engelsk. 

    Hun drømmer om å bli advokat, for da kan hun tjene penger til å hjelpe familien sin.

    Monki og koseløven Orbai har hun fortsatt. Refrenget til Klaus avsluttet jo med «Hun er venn med en løve, det er ikke tull».

    Barnehagen i landsbyen

    Hjemme i Kareneh går lillesøster Salimatu (3) i den nye barnehagen. Den ble bygget for penger barn i Norge samlet inn. 

    Barnehagen er bemannet av frivillige som tar utdanning for å bli godkjente lærere. De gjør en viktig jobb og viser omsorg for alle barna i landsbyen.

    Barnehagen gjør at mødrene i landsbyen kan jobbe med landbruk og andre ting som gir inntekt til familien, i stedet for å passe barna hjemme.

    En typisk dag i barnehagen begynner med samlingsstund og læring. Så er det ut og leke før det blir lønsj. Det er ikke alle som har mulighet til å ha med mat, så da deler alle på maten de har tilgjengelig.

    Se en videosnutt med Nanah her