FORUT

Kategori: Psykisk helse

  • Drar ut med psykologisk førstehjelp til barn i Nepal

    Drar ut med psykologisk førstehjelp til barn i Nepal

    FORUTs partner CWIN sender psykososiale team ut i flomområdet. Fagfolkene som nå rykker ut, finnes fordi FORUT og CWIN har bygget opp et psykisk helsetilbud i Nepal siden jordskjelvet i 2015.

    Flomkatastrofen i grenseområdet mellom Nepal og Tibet er den dødeligste naturkatastrofen i landet siden jordskjelvet i april 2015. Mandag var 903 mennesker bekreftet omkommet, og mer enn 4200 er registrert savnet, ifølge nepalske myndigheter. UNICEF anslår at over 22 000 barn er rammet i distriktene Rasuwa, Nuwakot, Dhading, Gorkha og Tanahun.

    CWIN inngår i nødhjelpsgruppa som koordinerer innsatsen sammen med blant andre nepalske myndigheter, Verdens helseorganisasjon og UNICEF. Der har organisasjonen fått ansvaret for barns trygghet og psykososial støtte, mens andre aktører tar hånd om tradisjonell nødhjelp som mat og vann.

    I de første dagene etter katastrofen var det ikke mulig for CWIN å komme ut i området. Nå har teamene fått tilgang. Krisetelefonen Child Help Line er i tillegg døgnåpen med utvidet bemanning, og CWIN har utviklet og distribuert informasjonsmateriell om hvordan barn kan få hjelp.

    Sjokket må møtes med en gang

    – Befolkningen i de rammede områdene er i sjokk. Akutte traumereaksjoner er normalt etter det folk har vært gjennom, men for å unngå at de blir langvarige, er det helt nødvendig med psykologisk førstehjelp og god psykososial støtte, sier Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.

    Uten denne oppfølgingen er det høy risiko for å utvikle mer langvarige psykiske problemer, særlig hos barn.

    CWIN drar ut i katastrofeområdene for hindre unødvendig lidelse hos de som er rammet, og spesielt for å beskytte barn og unge. Men det er også en viktig jobb å kartlegge behovene som vil melde seg i månedene som kommer. 

    Lek er en viktig del av den psykososiale støtten til barn. Derfor har teamene med seg lekepakker når de møter barna.

    Barn som må fraktes ut av flomområdet, kan få hjelp i Katmandu hos CWIN og ved den barnepsykiatriske klinikken på Kanti barnesykehus.

    En rekke psykologstudenter i Nepal har meldt seg som frivillige. De får nå opplæring av fagfolk i CWIN, slik at de kan reise ut og bidra i teamene.

    Stor forskjell på elleve år

    Da jordskjelvet rammet Nepal i 2015, fantes det ingen barnepsykiatriske tjenester i det offentlige helsevesenet. CWIN rekrutterte landets første barnepsykiater til et lite rom ved Kanti barnesykehus, med støtte fra FORUT, norske fagfolk og norske givere.

    Elleve år senere står det et bredt fagmiljø ved to offentlige sykehus i Katmandu, og det finnes også mer kompetanse ute i distriktene. Helsedepartementet i Nepal har signert en avtale om gradvis å overta det økonomiske ansvaret for den barnepsykiatriske enheten ved Kanti barnesykehus og ungdomsavdelingen ved Mental Hospital Lagankhel. Overtakelsen startet 16. juli i år og skal være fullført innen 15. juli 2028.

    Viktig rolle

    Myndighetene regner nå psykisk helse som et av behovene i en katastrofe, på linje med mat og medisiner. Det er en betydelig endring fra hvordan tidligere kriser i landet ble håndtert.

    – Det er imponerende å se CWIN nå, og måten de bidrar på i en så stor katastrofe. De er godt drillet og har en viktig rolle i arbeidet som pågår, sier generalsekretær Ida Oleanna Hagen i FORUT.

    – Norske givere og norsk bistand har vært med på å bygge opp et fagmiljø som landet selv nå eier og drifter, og det er den kompetansen som møter barna i flomområdet i dag, sier hun.

    Du kan støtte arbeidet
  • Flomkatastrofe i Nepal

    Flomkatastrofe i Nepal

    Minst 95 mennesker er bekreftet omkommet og flere hundre er savnet etter at et is- og jordskred utløste en voldsom flom i grenseområdet mellom Nepal og Tibet onsdag. 

    FORUTs partnerorganisasjon CWIN Nepal holder krisetelefonen for barn åpen og har barnepsykiatere tilgjengelig for dem som trenger det.

    Tallet på omkomne og savnede stiger.

    – Det er en svært alvorlig situasjon. Våre folk er i beredskap, særlig for å kunne bistå barn som er i krise, sier generalsekretær i FORUT, Ida Oleanna Hagen, til TV2 onsdag kveld.

    – Dette er et vakkert fjellområde med en pilgrimsvei mot Kina for både hinduer og buddister, derfor må vi anta at det er mange turister i området som er berørt. Det er snakk om at store landområder, elektriske installasjoner, vannkraftanlegg og infrastruktur er ødelagt.

    Barna rammes hardest

    – Når katastrofen rammer, er det barna som betaler den høyeste prisen. Det er mange mennesker som blir utsatt for sterke traumer nå. Dette må håndteres på en eller annen måte, og FORUTs lokale partnere er klare til å bidra, sa Hagen.

    I Nepal jobber FORUT og CWIN spesielt med barnerettigheter og psykisk helse, og har sammen etablert et psykisk helse-tilbud for barn og unge.

    CWIN har lang erfaring med å møte barn i krise. Krisetelefonen Child Help Line er gratis og åpen. Barn som har behov for det, får kontakt med fagfolk innen psykisk helse – blant annet ved den barnepsykiatriske klinikken ved Kanti barnesykehus i Katmandu.

    Har stått i kriser før

    Nepal har vært utsatt for store naturkatastrofer tidligere. Jordskjelvet i 2015 kostet tusenvis av mennesker livet, og det tok mange år å bygge opp igjen det som ble ødelagt.

    – Som et fattig land er ikke Nepal rustet til å håndtere en slik katastrofe. Det er en sårbar infrastruktur. Mange husker jordskjelvet fra 2015. Etter det har det vært jordskred, mindre jordskjelv, flom og ødeleggelser på grunn av klimaendringene. Hvert eneste tunge regnfall fører til store ødeleggelser, sa Hagen til TV2.

    Ansatte og prosjekter er trygge

    Flommen har så langt ikke berørt FORUTs prosjekter eller ansatte i Nepal. Alle skal være trygge.

    FORUT følger situasjonen tett sammen med partnerne i landet.

  • Norsk bistand skal fornyes: FORUT er med og former framtida

    Norsk bistand skal fornyes: FORUT er med og former framtida

    Regjeringen er i gang med et av de viktigste politiske prosjektene på bistandsfeltet på mange år. FORUT er tett på prosessen.

    Prosjekt Vendepunkt skal stake ut kursen for norsk utviklingspolitikk fram mot en stortingsmelding i 2027. Det vil bety mange endringer for bistanden framover.

    Hva er Prosjekt Vendepunkt?

    Verden har forandret seg dramatisk. Store bistandsland som USA, Tyskland, Frankrike og Storbritannia har kuttet store deler av sine bidrag. Krig og konflikt preger nyhetsbildet. Tilliten mellom land er svekket.

    Utviklingsminister Åsmund Aukrust har tatt konsekvensen av dette og satt i gang en bred nasjonal debatt: Hva skal norsk bistand være i en ny og urolig tid?

    Prosjektet har gått under navnet Vendepunkt, og består av innspillsmøter, seminarer og høringer over hele landet. Målet er å samle kunnskap og meninger fra organisasjoner, forskningsmiljøer, næringsliv og befolkningen – og bruke det til å forme en ny og oppdatert utviklingspolitikk.

    FORUTs stemme i en viktig debatt

    FORUT har deltatt aktivt gjennom hele prosessen. Vi har bidratt på innspillsmøter, levert skriftlig høringssvar, skrevet kronikk og sittet i innspillsgrupper sammen med andre bistandsorganisasjoner.

    – Vendepunkt handler om å forme norsk utviklingspolitikk for mange år framover. Da må vi være til stede og si høyt hva vi har erfart at virker, sier generalsekretær Ida Oleanna Hagen.

    FORUTs innspill handler om tre ting som vi mener må stå i kjernen av en fornyet norsk utviklingspolitikk.

    Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.

    La de som kjenner terrenget, lede an

    Det viktigste prinsippet i FORUTs arbeid er lokalt ledet utvikling. Det betyr at menneskene som faktisk lever med utfordringene – i landsbyene i Sierra Leone, i fjelldalene i Nepal eller i byene i Malawi – skal ha makt og eierskap over sin egen utvikling.

    Bistand som kommer utenfra og forteller folk hva de trenger, virker dårligere enn bistand som støtter opp om lokale krefter som allerede er i gang.

    FORUTs partnere er lokale organisasjoner som kjenner behovene. Vår rolle er å bistå med ressurser, nettverk og kompetanse.

    Ikke glem den psykiske helsen

    En strategisk satsing på global helse er noe av det viktigste Norge kan bidra med. Men helse betyr mer enn vaksinasjon og fødselshjelp.

    FORUT jobber særlig med rus og psykisk helse som hindre for utvikling – og dette er et område som lenge har fått for lite oppmerksomhet.

    Ikke-smittsomme sykdommer – som hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser og rusproblemer – tar i dag flere liv globalt enn smittsomme sykdommer. Likevel får de langt mindre plass i de internasjonale prioriteringene.

    I en tid der USA trekker seg tilbake fra global helse, er det viktigere enn noensinne at Norge fyller noe av dette tomrommet.

    – Vi kan ikke bekjempe fattigdom hvis vi overser den psykiske helsen til menneskene vi vil hjelpe. Det henger uløselig sammen, sier Hagen.

    Ingen lykkes alene

    Det tredje budskapet FORUT har løftet fram i Vendepunkt-prosessen handler om hvordan vi jobber sammen. For at bistand skal lykkes, må sivilsamfunn, forskningsmiljøer, næringsliv og lokale, nasjonale og globale myndigheter spille på lag.

    FORUT er en del av dette økosystemet. Pengene du gir som fastgiver, inngår i et større samspill: lokale organisasjoner på bakken, norske myndigheter som setter rammen, og internasjonale organer som koordinerer. Hele kjeden må fungere – fra grasrota til det globale nivået.

    – Vi lykkes bare når vi drar i samme retning. Det gjelder oss i FORUT, og det gjelder norsk utviklingspolitikk som helhet, sier Hagen.

    Hva skjer videre?

    Innspillsrunden i Prosjekt Vendepunkt er over, og regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om norsk utviklingspolitikk i 2027. Den meldingen kan komme til å forme norsk bistand i mange år framover.

    FORUT følger prosessen tett og vil fortsette å løfte fram stemmene til menneskene vi jobber for – og prinsippene vi tror på og ser fungerer.

    – Vi fortsetter å kjempe for at folk skal få oppfylt sine rettigheter og ha reell makt til å endre egne liv. Trygge barn kan forandre verden, avslutter Hagen.

    Fra en workshop om lokalt ledet utvikling, på gruppe med blant andre statssekretær Stine Renate Håheim.

  • Møt oss på Arendalsuka 2026

    Møt oss på Arendalsuka 2026

    FORUT deltar også i år på Arendalsuka – Norges største møteplass for politikk og samfunnsdebatt.

    Sammen med samarbeidspartnere er vi medarrangør av to arrangementer som setter utviklingspolitikk og globale utfordringer på dagsorden.

    Psykisk helse – det som ikke kan telles

    Onsdag 12. august kl. 08:45–09:45
    📍 Arendal kino – sal 3, Friergangen 3

    Hvordan måler vi verdien av forebygging og psykisk helse i utviklingspolitikken? Dette arrangementet setter søkelyset på et felt som ofte nedprioriteres – til tross for at behovet er stort og konsekvensene alvorlige.

    Her kan arrangementet strømmes.

    Les mer

    Den store utviklingsdebatten

    Onsdag 12. august kl. 16:30–17:30
    📍 Bystyresalen, Sam Eydes plass 2

    Den årlige hoveddebatten om utviklingspolitikk samler politikere og sivilsamfunn til diskusjon om veivalgene norsk bistand står overfor. Utviklingsministeren, som har satt i gang Prosjekt Vendepunkt, møter opposisjonspolitikere til paneldebatt, og det blir innledninger fra både organisasjoner og forskere.

    Les mer

    Ses vi i Arendal?

    Arendalsuka finner sted 10.–14. august og samler politikere, organisasjoner og engasjerte mennesker fra hele landet til samtaler om viktige samfunnsspørsmål.

    Vi håper å se deg på våre arrangementer! Ta også kontakt om du vil ha en samtale i løpet av uka.

  • Kunsten å være en god pappa

    Kunsten å være en god pappa

    Rahim er fire år og holder pappaen sin hardt i hånden. Han ser opp på ham med tillit, stolthet og forventning i blikket. For Rahim er Anotany en helt. Ikke fordi han er sterk, rik eller alltid glad – men fordi han er der. Hver dag. 

    Anotany er 32 år og bor med familien sin i et lokalsamfunn nord på Sri Lanka.

    Her lever de tett på havet, naturen – og på hverandre. Livet er sårbart, men båndene er sterke. Spesielt mellom far og sønn.

    Pappa er helten 

    Rahim bryr seg ikke om at pappa syns livet er vanskelig. Han bryr seg ikke om medisiner, bekymringer eller tapte drømmer. Når pappa sitter på gulvet og leker, da er alt som det skal være. 

    For Anotany er dette en gave. Men han ønsker så inderlig å være mer. Å bidra mer. 

    – Tidligere var jeg fisker, og jeg savner det. Det er fortvilende å ikke kunne bidra mer til familiens inntekt, men jeg må bruke kreftene mine på barna. De er fremtiden, sier han stille.

    Kampen begynte tidlig 

    Anotany begynte å bruke cannabis allerede som 17-åring. Senere tok alkoholen over. Som 25-åring ble han psykisk syk.

    Rusen er for lengst lagt bak ham. Han har vært rusfri siden han ble far, men de psykiske plagene har blitt værende. Han går til behandling hver måned og bruker mye medisiner.

    Kroppen tåler ikke lenger det tunge arbeidet på havet. Et engasjement som sikkerhetsvakt ble kortvarig.

    I stedet er han hjemme. Tar seg av barna, Rahim på fire og Pavustina på ni. Ofte får han hjelp av sin egen mor.

    Kona, Utnaya, er ute og jobber.  

    Et liv uten pauser 

    Utnaya er 36 år og jobber sju dager i uka. Hun er dagarbeider og gjør det hun får tak i – ofte i landbruket. For dette tjener hun rundt 2000 rupees om dagen. Det er ikke nok. 

    Når hun kommer hjem fra jobb er det Utnaya som starter på husarbeidet og tar over oppfølgingen av barna. Mannen går inn i seg selv – han har nok med det. 

    Utnaya vokste selv opp med en far som drakk. Barndommen var preget av utrygghet. Da hun ble voksen, håpet hun på et bedre liv. En ny start. Men livet ble ikke slik hun hadde drømt om. 

    Når vi spør henne om håp for framtiden, blir det stille. Så begynner hun å gråte. 

    Hun sier at livet hennes er ferdig. At hun ikke drømmer for seg selv lenger.

    Alt håpet hun har, ligger i barna. 

    – Jeg vil bare at de skal få gode jobber og en trygg økonomi. Det er alt som betyr noe.

    Når foreldrene mister håpet 

    Det er tungt å høre. To foreldre som bærer mer enn de klarer. To voksne som tviler på sin egen verdi. 

    Anotany er full av bekymringer, særlig for barnas framtid.

    Han vil så gjerne jobbe, bidra og være den forsørgeren samfunnet forventer. At det er kona som forsørger familien, er uvanlig og sliter på selvfølelsen hans. 

    Samtidig har han ett klart mål, formet av Utnayas historie: Å ikke bli som svigerfaren. Å ikke la alkohol og håpløshet ødelegge neste generasjon. 

    Et sikkerhetsnett som bærer 

    Når livet kjennes for tungt å bære alene, betyr det mye å ha noen som står der. For Anotany og familien er dette sikkerhetsnettet helt avgjørende. 

    Gjennom FORUT har familien fått støtte over mange år. Huset de bor i, ble bygget med FORUT-støtte allerede i 1997 – et hjem som fortsatt gir ly når verden utenfor er urolig.  

    I dag får Anotany behandling for sine psykiske lidelser ved et distriktspsykiatrisk senter som FORUT samarbeider tett med. Det gjør hjelp tilgjengelig for dem som ellers ville stått uten.

    Støtten er også helt konkret. Når inntekten ikke strekker til, får familien jevnlig tørrmat. Kyllingene de har fått, gir både egg og kjøtt – små ting som gjør en stor forskjell i hverdagen, og som gir barna mat på bordet. 

    Det er FORUTs lokale partner FRIENDS som følger familien tett. De kjenner lokalsamfunnet, ser menneskene bak tallene og jobber målrettet for å styrke kvinner gjennom arbeid og egen inntekt.

    Når kvinner får mulighet til å stå på egne bein, styrkes ikke bare familiene, men hele lokalsamfunn. 

    Samtidig jobber FRIENDS langsiktig for å forebygge rusproblemer og dårlig psykisk helse – alvorlige samfunnsproblemer i et land preget av mange år med borgerkrig, økonomiske og politiske kriser og ikke minst naturkatastrofer.

    Håpet lever i barna 

    Selv om foreldrene har mistet håpet for sine egne liv, finnes det håp for Rahim og Pavustina. I tryggheten de får hjemme. I kjærligheten fra en far som, til tross for alt, er til stede. I en mor som sliter seg ut for at barna skal få mat og muligheter. 

    Rahim vet ingenting om bekymringer, økonomi eller psykisk sykdom. Han vet bare at pappa er der. At pappa holder hånden hans. At pappa er helten. 

    Hver dag møter FORUT familier som denne. Familier der håpet er skjørt – men ikke borte. 

    Og hver dag kan vi bidra til at barn får være trygge. For trygge barn kan forandre verden.

    Du kan hjelpe flere som Anotany og familien.

    Gi nå!
  • Norge bør styrke sitt globale helselederskap

    Norge bør styrke sitt globale helselederskap

    I et felles opprop oppfordres regjeringen til å styrke Norges innsats for global helse i en tid med økende globale behov og svekket internasjonalt samarbeid.

    Oppropet er et innspill til regjeringens pågående Vendepunkt-prosess – arbeidet med å stake ut retningen for norsk utviklingspolitikk og internasjonalt engasjement i årene fremover. Det ledes av utviklingsminister Åsmund Aukrust (bildet over, tatt av Torgeir Haugaard / Forsvaret).

    Oppropet er signert av FORUT og 34 andre organisasjoner og 7 akademikere som jobber med global helse, utvikling og humanitære spørsmål.

    Hva bør Norge gjøre fremover?

    Ti anbefalinger ligger inne i oppropet:

    1. Innsatsen for global helse bør komme styrket gjennom prosjekt Vendepunkt. Andelen av bistandsbudsjettet som går til global helse bør økes til 15 prosent.
    2. Global helse er mer enn bistand og bør behandles deretter. Global helsesikkerhet og beredskap forutsetter tverrsektorielt samarbeid og investeringer. Norge bør finansiere deler av innsatsen utenfor bistandsbudsjettet og sikre tydelig koordinering og delt ansvar på tvers av relevante departementer og etater. 
    3. Norge bør bidra til bedre samspill i det globale helseøkosystemet. I de pågående reformdiskusjonene for globale helseinitiativer og internasjonale partnerskap må Norge ta en pragmatisk og tydelig lederrolle for mer effektiv ressursbruk, sterkere regionalt og nasjonalt eierskap til helseleveranser, men også videreføring av globale funksjoner der det fortsatt er store behov for det, og resultatene er gode. 
    4. I mange land er sivilsamfunnet avgjørende for å nå sårbare grupper og sikre tilgang til helsetjenester. Norge bør anerkjenne og styrke sivilsamfunnet som en viktig aktør i utviklingen av bærekraftige og robuste helsesystemer.
    5. Norge bør fortsette å satse på kunnskap og data, både gjennom å føre en kunnskapsbasert politikk, og gjennom å videreføre investeringer i robuste datasystemer. Norge bør også styrke innsatsen i bekjempelse av desinformasjon som hindrer bedret helse.
    6. Norge bør fortsette å satse på kunnskap og data, både gjennom å føre en kunnskapsbasert politikk, og gjennom å videreføre investeringer i robuste datasystemer. Norge bør også styrke innsatsen i bekjempelse av desinformasjon som hindrer bedret helse.
    7. Norge bør styrke sitt internasjonale bidrag innen folkehelse, basert på norske erfaringer med forebygging og sterke offentlige helsetjenester. Dette inkluderer blant annet primærhelsetjenester, universelle løsninger og effektive reguleringer som beskytter befolkningen mot helseskadelige produkter og kommersielle interesser. Regjeringen bør i større grad samle og mobilisere norske kompetansemiljøer inn mot den internasjonale innsatsen. 
    8. Norge bør stå tydelig opp for en rettighetsbasert tilnærming i global helse. I møte med økende global motstand mot rettigheter bør Norge vise tydelig lederskap.
    9. For å lykkes med mer effektiv innsats innen global helse bør Norge organisere innsatsen bedre på tvers av sektorer. Regjeringen kan løse dette gjennom å gjenopprette stillingen som global helseambassadør og å opprette et statssekretærutvalg for global helse. 
    10. I Norge bør sivilt samfunn, akademia og privat sektor konsulteres i utforming og implementering av norsk innsats for global helse. Dette vil også bidra til å styrke legitimiteten i den norske befolkningen. 

    Les hele oppropet på Redd Barnas nettsider.