Kategori: Malawi

  • Vi feirer lekedagen

    Vi feirer lekedagen

    Lek er viktig både for trygghet og utvikling. 11. juni er FNs internasjonale lekedag.

    I år feirer vi ett-årsjubileum for denne dagen som ble godkjent av FN i fjor.

    FORUT har kjempet for barns rettigheter i over 40 år, og har gjennom Barneaksjonen invitert barn i Norge med på en reise til andre land for å lære om hvordan barn lever og leker der.

    På denne måten ser vi at barn er barn overalt, at de kan leke de samme lekene og at de kan lære noe av hverandre. Det er verdifullt i en verden som blir stadig mer polarisert.

    Trygge barn leker – og lek gjør barn tryggere.

    Lek og barns psykiske helse

    I anledning lekedagen har vi spurt Marianne Østevik Skaug om hun kan si noe om lekens betydning for barns utvikling og ikke minst psykiske helse. Hun er overlege ved BUP Gjøvik og har besøkt FORUTs arbeid i både Nepal og India.

    Marianne, hvorfor er lek så viktig for barn?

    Lek er helt nødvendig for god utvikling, men er også viktig i seg selv.

    Selv ville dyr leker, og det på tross av at de kan bli sett og drept av andre dyr. Dette understreker hvor viktig leken er.

    Gjennom lek utvikles ferdigheter vi trenger som voksne, og man øker evne til overlevelse og problemløsning. Man blir mer nysgjerrig og kreativ. Leken skaper begeistring og gir en positiv opplevelse der og da. Dette skaper gode minner og gir en følelse av samhold.

    Hvordan skiller leken seg fra andre former for læring?

    Lek er som oftest morsomt og derfor motiverende i seg selv. Dette gjør at man repeterer bevegelser og øver på utholdenhet, noe som gjør at bevegelsene blir koordinerte og automatiserte. Dette er helt nødvendig for god motorikk.

    Gjennom ulike former for lek oppøves kommunikative ferdigheter som bedrer språk og samspill. Man lærer turtaking, hvordan forholde seg til regler, takle vanskelige følelser og man blir bedre til å forstå andre. Hvis man ikke ønsker å leke alene må man tilpasse seg og sørge for at alle har det morsomt.

    Hvilken betydning kan lek ha for barns psykiske helse og motstandskraft?

    Ved former for spenningsfull lek vil man teste grenser og finne ut når en aktivitet blir for voldsom. Dette vil gjøre at man tåler spenning bedre og kan bidra til at barn blir mindre engstelige. Samtidig vil det gjøre at man kjenner egen begrensing og unngår alvorlige skader.

    Ofte må man være fokusert under lek, og når det i tillegg er morsomt vil det gi en pause fra hverdagen. Det er spesielt viktig dersom man har et strevsomt liv.

    På barnehjemmene i Nepal og India er det mye fokus på musikk, dans og ulike former for sport. Dette tenker jeg har mange funksjoner. Barna har det gøy, de lærer ulike viktige ferdigheter som nevnt over, det gir en pause fra vonde tanker og gir samhold.

    Mange av barna har blitt utsatt for ulike former for overgrep. Det å kunne ta tilbake kontrollen over kroppen sin og oppleve at den kan brukes til noe positivt og gøy vil være god behandling. Leken bidrar til å bedre både fysisk og psykisk helse.

    Lek med Barneaksjonen

    FORUT Barneaksjonen er et pedagogisk opplegg som dekker viktige mål i Rammeplan for barnehagen. Til høsten handler det om Sanjana (4) fra Sri Lanka.

    Gjennom aktiviteter, musikk, film, mat og mye mer lærer barna om livet i en annen kultur.

    Velg lek – hver dag!

    Det var historisk da FNs generalforsamling i 2024 vedtok å utrope 11. juni til Den internasjonale leke­dagen, som en anerkjennelse av lek som avgjørende for barns utvikling.

    Dette gjennombruddet kom som et resultat av vedvarende innsats fra globale barnerettighetsorganisasjoner, særlig FORUTs indiske partner The Concerned for Working Children (CWC).

    CWC bidro aktivt til å utforme kampanjens strategi og engasjerte flere FN-land for å sikre bred internasjonal støtte. Imponerende nok har nå 140 land formelt anerkjent 11. juni som International Day of Play.

    Barns rolle i å utforme politikk

    CWC spilte en nøkkelrolle i å sikre at barn – spesielt fra marginaliserte grupper – stod i sentrum for påvirkningsarbeidet for kampanjen.

    Barn løftet sine erfaringer og behov både lokalt og internasjonalt, og etterlyste lekevennlige omgivelser og beslutningsarenaer der deres stemmer blir hørt.

    Aktiviteter som interaktive spill knyttet til grunnlovsopplæring, kampanjer for digital trygghet og teaterstykker om rettighetsvern viste hvordan lek kan være et kraftfullt verktøy for læring, samfunnsengasjement og psykisk helse.

    CWCs lederskap i International Day of Play-bevegelsen gjenspeiler et bredere engasjement for barns rettigheter. Vi må støtte blant annet arbeidende barn og marginalisert ungdom i å ikke bare kreve sine rettigheter, men også være med og forme politikken som angår dem.

    Et viktig steg – og et sterkt signal

    Den internasjonale leke­dagen handler om mer enn en dato i kalenderen – den er et kraftig signal om at lek er en grunnleggende rettighet og en drivkraft for endring.

    Etter hvert som bevegelsen vokser, øker også håpet om at hvert barn, uansett bakgrunn, skal få frihet til å leke, lære og blomstre.

    Bli med på feiringen av lek i barns liv – slik at alle barn kan velge lek, hver eneste dag!

    For barnehager og barneskoler i Norge er FORUT Barneaksjonen et godt sted å begynne.

    Tekst: Marie Christine Fabara og Elin Kjeldstadli Hatlestad

  • Hvordan møte barn i krise?

    Hvordan møte barn i krise?

    De fleste av FORUTs partnerorganisasjoner jobber med barn og voksne som enten står midt i en akutt krise eller som sliter med ettervirkninger av ulike former for traumatiske opplevelser. 

    I mange av landene er det også få muligheter for å henvise folk videre til gode helsetjenester.

    Våre folk på bakken står ofte i utrolig vanskelige situasjoner som de må håndtere uten helsefaglig bakgrunn. 

    I tillegg jobber de i en kontekst hvor psykisk uhelse ofte er tabubelagt og medfører høy grad av stigma og fare for å bli ekskludert fra det sosiale livet.

    Kurs for å håndtere traumer

    I slutten av mars 2025 samlet derfor FORUT 13 representanter fra sine partnere i Sierra Leone, Zambia og Malawi til et kurs over seks dager i traumeforståelse.

    Vi har på egenhånd utviklet et kurs som gir en intensiv opplæring i hvordan bruke tre manualer fra Mental Health and Human Rights Info, og som er utarbeidet av norske nestorer innen traumefeltet – Nora Sveaas og Helen Christie. 

    Denne tilnærmingen, som er i tråd med WHOs strategi for hvordan aktører i sivilsamfunnet som i utgangspunktet ikke er helsepersonell, kan bidra til at færre utvikler psykiske lidelser etter traumatiserende opplevelser. 

    I vårt tilfelle gjelder dette hvordan overlevere etter vold og seksuelle overgrep kan bli møtt på en måte som bidrar til å styrke helingsprosessen.

    Kunnskapen deltagerne får, kan innlemmes i partneres egne program for barns- og kvinnerettigheter, samt innenfor alkohol- og narkotikaforebygging.

    Traume betyr sår

    Traume betyr sår, og det kan både være fysisk og psykisk.

    Faglitteraturen påpeker at det er ikke situasjonen i seg selv som er traumet, men hvordan kroppen reagerer og ikke minst hvilken støtte og forståelse disse reaksjonen møter fra omverden. 

    Psykososial støtte og kunnskap om hva traumer og traumereaksjoner er, står derfor sentralt i opplæringen.

    De gode hjelperne

    Selv om våre partnerorganisasjoner i Asia, Afrika og Latin-Amerika hver eneste dag jobber med å skape tryggere lokalsamfunn og forebygge så langt det lar seg gjøre at folk skal slippe å oppleve traumatiserende situasjoner, så kan vi aldri unngå at traumer oppstår. 

    Da blir det viktig å fokusere på det vi kan gjøre for at effektene av disse hendelsene skal bli så lite skadelige som mulig – nemlig møte overlevere med mest mulig omsorg og støtte. 

    Det aller viktigste verktøyet vi har, er de personene som møter overlevere etter traumatiske opplevelser nesten hver eneste dag. Å bevisstgjøre deltagerne på hvilke gode egenskaper og evner de allerede besitter som gode hjelpere, er viktig. 

    Deretter tilfører vi spesifikk kunnskap om traumer og opplæring i teknikker for god psyko-sosial støtte som kan ytes av alle, uavhengig av om du er helsearbeider eller ei.

    Å bli klar over hvordan man selv møter og regulerer egne følelser, praktisere øvelser for å bli mer nærværende og mindre stresset, samt reflektere over hvilke hindre og fordommer mot ulike grupper av overlevere (jenter, gutter, menn, kvinner, LGBTIQ-personer) som eksisterer, er derfor noe vi bruker mye tid på i kurset.

    I tillegg er det avgjørende å unngå at de som står i stormen hver dag, ikke selv tar skade av det – såkalt sekundærtraumatisering eller utbrenthet. 

    De daglige belastningene med å se og høre om andres traumer, vil kunne fremkalle lignende symptomer også hos de som skal hjelpe. Da er det det viktig å vite at de teknikkene de bruker på andre, også kan være nyttige for dem selv. 

    Kroppens overlevelsesmodus

    Kunnskap om hvordan hjernen og nervesystemet fungerer og reagerer automatisk på frykt og overveldende opplevelser, er et avgjørende verktøy som vi bruker mye tid på i kurset. 

    Et av de viktigste læringspunktene, er å forstå at traumer er normale reaksjoner på unormale hendelser, og at dette er en del av kroppens eget selvforsvar i møte med potensielt livsfarlige situasjoner. 

    Mange som opplever vold og overgrep er ofte plaget av tanker om at de kunne løpt fortere, skreket høyere eller kjempet hardere mot overgriper.

    Da er det viktig å møte hjelpere som har kunnskap om og kan forklare at i møte med livsfare, så er det kroppens overlevelsesmodus som slår inn, og som på få millisekund reagerer helt automatisk med enten å kjempe, flykte, fryse eller spille død for å unngå å dø.

    Dette kan bidra til å redusere overleveres skyldfølelse for ikke å ha valgt annerledes. 

    Videre, er kunnskap om de mer langsiktige ettervirkningene av en traumatisk opplevelse nødvendig. Dette handler om triggere som helt plutselig kan utløse opplevelsen av å være i den traumatiske situasjonen igjen og igjen. Dette kan skje både ved sanseinntrykk på dagtid, men også komme som mareritt mens du sover.

    For både den traumatiserte og omverdenen kan disse reaksjonene være vel så skremmende som selve opplevelsen, og de virker ofte irrasjonelle og uforståelige.

    Imidlertid, ved å spre kunnskap om at disse tilsynelatende, unormale reaksjonene på vanlige situasjoner, fortsatt er normale reaksjoner på tidligere, uvanlige hendelser, kan det bidra til å redusere følelsen av galskap og skape mer forståelse for hvorfor mange reagerer som de gjør. 

    Hvis hjelpere i tillegg klarer å identifisere hva som trigger disse voldsomme reaksjonene, så kan de hjelpe overlevere til å regulere stressresponsen i nervesystemet og hjernen på en mer hensiktsmessig måte. 

    Å få mer kontroll over egen kropp kan gi en sårt tiltrengt følelse av trygghet og forutsigbarhet og kan være en kilde til forbedring og heling. 

    Trygge barn kan forandre verden!

    Trygge barn er avhengige av trygge voksne som evner å regulere og beskytte dem. Dette er en av grunnene til at FORUT har valgt å satse på psykisk helse som et tematisk område i vår nye rammeavtale med Norad (2024-2028).

    Dette betyr at vi ønsker å heve kompetansen til våre partnere om psykisk helse spesifikt, men samtidig gi nye perspektiver som forsterker arbeidet de allerede gjør for å styrke barns rettigheter og skape et mer likestilt samfunn. 

    Første steg for å handle annerledes, er å skape forståelse gjennom økt kunnskap.

    Ved at våre partnere tar i bruk disse kunnskapsbaserte manualene kan vi bidra til at traumatiserte personer klarer å håndtere sine traumereaksjoner på en mer hensiktsmessig måte og forhåpentligvis også redusere skam og stigma relatert til psykisk uhelse i våre programområder.

    Å gi folk tilbake troen på at de selv kan skape positive endringer, er den røde tråden i FORUTs arbeid og vi mener at det er avgjørende for den globale folkehelsen. 

  • Spellemann-nominert musikk i Barneaksjonen

    Spellemann-nominert musikk i Barneaksjonen

    Duoen Silje og Maria har skrevet musikk til FORUT Barneaksjonen om Hamphless fra Malawi. Låtene ble en stor del av albumet «Bråk og Ballade» som var nominert til Spellemann 2024 i kategorien barnemusikk.

    – Det ble ingen pris, men vi er like stolte av å tilby musikk av høy kvalitet i Barneaksjonen. Gratulerer til Silje og Maria med nominasjonen, sier Kirsten Bjerkestrand Tschudi, pedagogisk produsent i FORUT.

    Barneaksjonen leverer pedagogisk innhold som skal stimulere til nysgjerrighet, begeistring og refleksjon hos barna. Musikk som tar barn på alvor, er en viktig del av dette.

    Silje Sirnes Winje og Maria Solheim, sammen med tekstforfatter Åse Sirnes Winje og produsent Christer Slaaen, har levert tekster og melodier som fenger og utfordrer i to år.

    Barn over hele landet har danset og sunget til sanger som «Maladu, Malajeg, Malawi» og «Suala og Monki». Låtene er tett knyttet til temaene Barneaksjonen handler om.

    Silje og Maria på rød løper før prisutdelingen.

    Ny musikk i 2025

    – Suksessen har gjort at vi har inngått avtale om to nye år med spennende samarbeid. Vi gleder oss til å høre nye låter inspirert av Sri Lanka, sier Tschudi.

    I januar 2025 reiste Silje og Maria med FORUT til Sri Lanka hvor de møtte fireåringen Sanjana. Møtet gav inspirasjon til ny barnemusikk som kommer i august 2025 og 2026.

    Silje, Maria og Kirsten fra FORUT.

    Prestisjefull nominasjon

    Spellemannprisen hadde sin første utdeling i 1973 og har siden blitt delt ut årlig. Den ble tidligere sendt på TV og har status som Norges fremste musikkpris.

    Prisen deles ut i en rekke kategorier til artister og opphavere som har utmerket seg og bidratt stort på musikkfronten i løpet av året som har gått. Spellemannprisens mål er å hedre, inspirere og motivere alle musikere og styrke samholdet i musikkmiljøet, på tvers av sjangre.

    I 2005 fikk Geirr Lystrup Spellemannpris for plata «Sangen om Yebo» som var skrevet til Barneaksjonen om Yebo fra Sierra Leone. Dette var den første plata som ble produsert i samarbeid med FORUT.

    Geirr Lystrup på Barneaksjonens jubileumskonsert i 2018.

    Maj Britt Andersen fikk hedersprisen

    En gledelig overraskelse på årets prisutdeling var at Maj Britt Andersen ble tildelt hedersprisen.

    Dette er en pris til en person eller gruppe som har betydd noe helt spesielt for norsk musikkliv. Det kan vi trygt si at Maj Britt har gjort.

    – Maj Britt betyr noe helt spesielt for FORUT også, etter at hun skrev musikk til Barneaksjonene om Indrani fra India og Lines fra Malawi. Hedersprisen er veldig fortjent. Vi gratulerer, sier Tschudi.

    Maj Britt Andersen på Barneaksjonens jubileumskonsert i 2018.

  • Trygge barn i ny barnehage

    Trygge barn i ny barnehage

    Takket være alle som deltar i FORUT Barneaksjonen, har landsbyen til Hamphless i Malawi nå fått en ny og flott barnehage. Den er en stor oppgradering fra den gamle, og vil gi et godt grunnlag for barns oppvekstvilkår i mange år framover.

    Hamphless (6) er hovedperson i FORUT Barneaksjonen fra Malawi. I første år av aksjonen fikk barn i Norge bli med i den gamle, lille barnehagen der barna knapt fikk plass. I år to er det storstilt åpning av en ny barnehage i landsbyen.

    Barnehagen er bygget av en lokal entreprenør med FORUTs partnerorganisasjon Malawi Girl Guides Association (MAGGA) som prosjektleder. Og det er altså barn i Norge som har fullfinansiert den. 

    Den ligger på en inngjerdet tomt med lekeapparater, egen toalettbygning og en hovedbygning med to store rom, et kontor og et kott.

    Bygningen er dekket med fargerike figurer, tall og bokstaver.

    Glade familier

    Utvalgte medlemmer av Happy family-gruppa i landsbyen har bestått kurs i barnehagepedagogikk og skal bemanne barnehagen. 

    Kort fortalt er Happy family-gruppa en stor ressurs og som et hjerte i landsbyen. Her lages en felles plattform for familielivet ved å snakke om det som er vanskelig med å være forelder og ektefelle. 

    Medlemmene hjelper også hverandre med å skape inntekt og bedre oppvekstvilkår for barna. Derfor er det midt i blinken at Happy family-gruppa har fått i oppgave å drive barnehagen.

    For å sikre en trygg og åpen økonomi og rettferdig opptak, har MAGGA opprettet et styre som skal kontrollere driften. Her sitter representanter fra de lokale myndighetene, politiet, MAGGA og landsbyen. 

    Prisene skal være lave, slik at så mange som mulig kan bruke barnehagen. Likevel er målet at driften skal gå rundt økonomisk innen ett år.

    Takk for gaven

    En av de nyansatte barnehagelærerne er Roseness Losani. På åpningsdagen hadde hun en beskjed hun ville sende til alle i Norge som deltar i Barneaksjonen.

    – Tusen takk for denne uventede gaven til landsbyen vår. Nå kan flere barn få gå i barnehage i stedet for å være hjemme. De kan starte skolegangen sin. Det er viktig, for det er veien ut av fattigdom. Takk også for Happy family-programmet og alt dere gjør for lokalsamfunnet vårt. Det er uten tvil forandret til det bedre, sa Roseness.

    Jentespeidere til aksjon

    I tillegg til mange slike Happy family-grupper, organiserer MAGGA også jentespeidergrupper over hele Malawi. De samarbeider med lokale myndighetspersoner og foreldre i kampen for likestilling og for å beskytte barn og unge mot alkohol og narkotika.

    Tusen takk til alle som bidrar til å gjøre barn i andre land tryggere, gjennom å delta i FORUT Barneaksjonen.

    Vil du også bli med? Det er ikke for sent å melde seg på.

    Se film fra åpningsdagen

  • Beskytt barn mot rus

    Beskytt barn mot rus

    Altfor mange barn i verden opplever utrygghet og vold når voksne bruker alkohol og andre rusmidler. 

    Vi kjenner det alle fra vår egen hverdag her i Norge. 

    Flere barn enn vi tror gruer seg til jul. 

    Alkohol er tett vevd sammen med våre forventninger til høytid og fridager. Det forsterker ofte både det som er godt og det som er vondt i livet. Det vonde kan være bekymringer om relasjoner, økonomi, helse og framtidsutsikter.

    For barn og unge i fattige land blir det vonde enda verre. 

    Fattigdom, kriser og konflikt rammer alltid de yngste hardest. Når voksne har det vanskelig og i tillegg bruker alkohol og andre rusmidler, kan det føre til mer utrygghet og vold.

    Seksåringen Hamphless (bildet) i Malawi er trygg sammen med bestemoren sin og resten av familien. 

    De deltar i familieprogrammet «Happy family». Her samarbeider foreldre og andre voksne for at barn skal ha en trygg oppvekst med tilgang til mat, skole og foreldre som snakker godt sammen. Dette er rusforebygging i praksis.

    Som fastgiver i FORUT bidrar du blant annet til dette familieprogrammet. Tusen takk til deg som gir, og velkommen til nye som vil være med.

    Når du beskytter barn mot rus, bidrar du til trygghet og utvikling.

  • Inspirerende artistgalla

    Inspirerende artistgalla

    Det ble en fantastisk kveld på Gjøvik kino & scene 27. oktober. Årets solidaritetskonsert feiret etableringen av et barnepsykiatrisk tilbud i Nepal.

    Landets første barnepsykiatriske klinikk er bygget og fullt operativ ved Kanti Barnesykehus i Katmandu, takket være stort engasjement fra givere, fagmiljøer og kultur- og næringsliv i Norge.

    God psykisk helse for alle

    Nå er en ungdomspsykiatrisk avdeling også bygget, og det nye tilbudet når ut til hele landet gjennom telemedisin og krisetelefonen Child Help Line.

    Alt har skjedd på relativt kort tid og i samarbeid mellom FORUT og vår partner CWIN Nepal. Før det store jordskjelvet i 2015 fantes ikke noe barnepsykiatrisk tilbud i det hele tatt i det fattige og kriserammede landet. Psykisk helse er et neglisjert og stigmatisert område, spesielt for barn.

    CWINs nye leder, Kumar Bhattarai, var tilstede under konserten. Han snakket om forvandlingen som har skjedd på psykisk helse-feltet i Nepal de siste ni årene, og takket alle som har bidratt til dette.

    Den nye barnepsykiatriske klinikken ved Kanti Barnesykehus i Katmandu.

    Tryggere barn

    Konserten hadde et variert program der humorister, vokalister og musikanter på høyt nivå underholdt de over 300 fremmøtte. Flere av artistene som har laget musikk til FORUT Barneaksjonen var med, og Silje og Maria framførte to låter fra dagens pedagogiske opplegg om Malawi.

    Konferansier Helle Therese Kongsrud bandt det hele sømløst sammen og satte artistbidragene inn i en større kontekst: Vi var samlet med mål om å gjøre verden tryggere for barn. Et konkret eksempel på hvordan vi sammen får til det, står utenfor Kanti Barnesykehus i Katmandu.

    Vil du bli med og gjøre verden tryggere for barn? Bli FORUT-fadder med valgfritt beløp.

    Se bilder fra konserten under.

    Konferansier Helle Therese Kongsrud.
    Gaute Ormåsen.
    Ken Andre «BAdesKen» Ottesen.
    Ken Andre Ottesen og Marie Gram.
    Charlotte Brænna.
    Kumar Bhattarai, leder i FORUTs partnerorganisasjon CWIN Nepal, i samtale med konferansier Helle Therese Kongsrud.
    Aurora Amalie Heimdal.
    Frode Berntzen, Morten Strypet, Håvar Gjestvang og Torbjørn Dyrud.
    Håkon Skaug arrangerte Kahoot med premie til andreplassen.
    Marie Gram.
    Geirr Lystrup.
    Rune Nilson.
    Maria Solheim og Silje Sirnes Winje.
    Helle Therese Kongsrud, Maria Solheim og Silje Sirnes Winje.
    Gustav Nilsen auksjonerte bort et bilde til inntekt for FORUT.
    Konserten ble avsluttet med Maj Britt Andersens låt «Ballongvisa» som allsang.