Kategori: FORUT Fastgiver

  • Hvordan skaper man en jobb?

    Hvordan skaper man en jobb?

    Utviklingsministeren snakker fornuftig om at jobbskaping må bli et hovedmål for norsk bistand. Men en jobb er sluttproduktet. Det som er interessant, er hva som ligger under.

    Dette er en kommentar skrevet av Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.

    I en landsby på Sri Lanka ligger butikken i stua. Der står Kajtha (30) bak disken, noen skritt fra der barna gjør lekser. Hun selger det folk i landsbyen trenger, og hun tjener penger på det. Men hvordan ble denne jobben til?

    Hun måtte kunne lese og regne for å føre regnskap. Hun måtte ha litt penger til å starte opp. Hun måtte ha rett til å bestemme over pengene hun tjente – noe som ikke er selvsagt. Hun måtte være frisk nok, i kropp og hode, til å stå opp hver morgen. Det måtte finnes folk i landsbyen med penger å handle for. Og hun måtte ha andre kvinner rundt seg som gjorde det samme, som hun kunne dele risiko og erfaringer med.

    Hun skapte jobben selv, i det øyeblikket forutsetningene var på plass.

    Ministeren har rett

    Denne uka slo utviklingsminister Åsmund Aukrust fast i VG at jobbskaping blir det viktigste målet for norsk utviklingspolitikk framover. Det er konklusjonen etter Prosjekt Vendepunkt, som ender i en stortingsmelding neste år.

    Unge mennesker i det globale sør sier det selv: det de ønsker seg mest, er arbeid og en trygg inntekt. Det kom også nylig fram i en undersøkelse gjort av Strømmestiftelsen blant Generasjon Z i fire land.

    Aukrust har rett i at dette også handler om vår egen sikkerhet. Samfunn uten framtidshåp blir ustabile samfunn.

    Vi er altså enige i målet. Vi er bare bekymret for veien dit.

    Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT, og Åsmund Aukrust, utviklingsminister (Ap), fra et besøk i august 2025.

    Det som stopper folk fra å jobbe

    Her er noe nesten ingen kommer til å snakke om i denne debatten: rus og psykisk helse.

    I mange av samfunnene FORUT jobber i, forsvinner husholdningens inntekt før den når fram til barna. For noen blir pengene brukt til alkohol. Familien kan ha to inntekter og likevel mangle penger til skolebøker.

    Og dårlig psykisk helse er en av de aller største årsakene til tapt arbeidsevne i verden. I lav- og mellominntektsland har svært få med psykiske lidelser noe behandlingstilbud i det hele tatt. Man kan ikke satse på arbeid og samtidig overse det som hindrer folk i å arbeide. Dette er en del av grunnmuren for å skape jobber.

    Inntekt er ikke det samme som makt

    Folk må ha reell makt til å endre sine egne liv. En kvinne kan tjene penger og likevel ikke bestemme over dem. 

    I noen samfunn har hun ingen rett til å eie jord, ingen bankkonto i eget navn, og lite beskyttelse hvis mannen tar det hun har tjent. Vi vet også at vold i hjemmet i noen tilfeller øker når kvinner begynner å tjene egne penger, nettopp fordi inntekten utfordrer maktforholdet i familien. En jobbsatsing som ikke tar høyde for dette, kan i verste fall gjøre livet farligere for dem den skal hjelpe.

    Butikken har endret hverdagen til Kajtha og familien, men vel så viktig er fellesskapet av kvinner rundt. Dette er kvinner som vet hva de har krav på, og som står sammen om å kreve det.

    Det samme gjelder barna. Barnekonvensjonen gir dem rett til skolegang, til hvile og lek, og til beskyttelse mot økonomisk utnyttelse. Barnearbeid er også arbeid. Men en inntekt som forutsetter at et barn slutter på skolen, flytter bare fattigdommen én generasjon fram i tid. Det må være anstendig arbeid vi snakker om.

    Hvordan telle?

    Når noe blir hovedmål, følger målingen etter. Og «antall jobber skapt» er en forførende indikator: den er lett å telle, den gir raske tall, og den ser flott ut i en årsrapport.

    Problemet er at grunnmuren ikke lar seg telle på samme måte. Helse, utdanning, rettigheter og endrede normer er forutsetninger, ikke resultater, og de risikerer å bli nedprioritert nettopp derfor.

    Noen forsvinner også helt ut av statistikken. Butikken i stua dukker neppe opp i noen sysselsettingsoversikt. Den er uformell, hjemmebasert og drives på deltid. Slik ser mesteparten av kvinners arbeid ut i verden. Måler vi jobbskaping i registrerte arbeidsplasser, kan kvinnene bli usynlige. Det som er usynlig, blir sjelden prioritert.

    Aukrust peker på at de store pengene ligger i private investeringer. Det stemmer for kraftverk, veier og industri. Men ingen investeringsfond finner fram til en kvinne som vil åpne butikk i stua. Der er ofte lokalsamfunnet infrastrukturen, sammen med sivilsamfunn, lokale myndigheter og lokalt næringsliv. Det må ministeren huske.

    Norge skapte ikke sine egne jobber

    Vi kan se på vår egen historie. Norsk arbeidsliv hviler på helsevesen, skole, barnehager, likestilling og en folkehelsepolitikk som forebygger skader. Disse tiltakene ble innført fordi de var riktige – og resultatet er et av verdens best fungerende arbeidsmarkeder.

    Vi bygde det norske arbeidslivet ved å gjøre folk i stand til å jobbe. Og hvilke jobber som faktisk trengs på Sri Lanka, det vet vi ikke i Norge. Hvilken butikk som kan overleve i akkurat denne landsbyen, avhenger av hva naboene mangler og hva de har råd til. Det vet de som bor der. Jobbskaping planlagt ovenfra treffer dårligere enn jobbskaping muliggjort nedenfra.

    Drømmen om en jobb

    I høst skal tusenvis av norske barn diskutere nettopp dette gjennom FORUTs pedagogiske kampanjer i barnehager og skoler. Hvorfor er arbeid og inntekt viktig? Hva er en drømmejobb? Og hvorfor ser svarene annerledes ut for barna til Kajtha enn for dem?

    Barna ser sammenhengene. Det bør stortingsmeldingen også gjøre.

  • Flomkatastrofe i Nepal

    Flomkatastrofe i Nepal

    Minst 95 mennesker er bekreftet omkommet og flere hundre er savnet etter at et is- og jordskred utløste en voldsom flom i grenseområdet mellom Nepal og Tibet onsdag. 

    FORUTs partnerorganisasjon CWIN Nepal holder krisetelefonen for barn åpen og har barnepsykiatere tilgjengelig for dem som trenger det.

    Tallet på omkomne og savnede stiger.

    – Det er en svært alvorlig situasjon. Våre folk er i beredskap, særlig for å kunne bistå barn som er i krise, sier generalsekretær i FORUT, Ida Oleanna Hagen, til TV2 onsdag kveld.

    – Dette er et vakkert fjellområde med en pilgrimsvei mot Kina for både hinduer og buddister, derfor må vi anta at det er mange turister i området som er berørt. Det er snakk om at store landområder, elektriske installasjoner, vannkraftanlegg og infrastruktur er ødelagt.

    Barna rammes hardest

    – Når katastrofen rammer, er det barna som betaler den høyeste prisen. Det er mange mennesker som blir utsatt for sterke traumer nå. Dette må håndteres på en eller annen måte, og FORUTs lokale partnere er klare til å bidra, sa Hagen.

    I Nepal jobber FORUT og CWIN spesielt med barnerettigheter og psykisk helse, og har sammen etablert et psykisk helse-tilbud for barn og unge.

    CWIN har lang erfaring med å møte barn i krise. Krisetelefonen Child Help Line er gratis og åpen. Barn som har behov for det, får kontakt med fagfolk innen psykisk helse – blant annet ved den barnepsykiatriske klinikken ved Kanti barnesykehus i Katmandu.

    Har stått i kriser før

    Nepal har vært utsatt for store naturkatastrofer tidligere. Jordskjelvet i 2015 kostet tusenvis av mennesker livet, og det tok mange år å bygge opp igjen det som ble ødelagt.

    – Som et fattig land er ikke Nepal rustet til å håndtere en slik katastrofe. Det er en sårbar infrastruktur. Mange husker jordskjelvet fra 2015. Etter det har det vært jordskred, mindre jordskjelv, flom og ødeleggelser på grunn av klimaendringene. Hvert eneste tunge regnfall fører til store ødeleggelser, sa Hagen til TV2.

    Ansatte og prosjekter er trygge

    Flommen har så langt ikke berørt FORUTs prosjekter eller ansatte i Nepal. Alle skal være trygge.

    FORUT følger situasjonen tett sammen med partnerne i landet.

  • Fra Kapp til Katmandu: Takk, Urbane Totninger!

    Fra Kapp til Katmandu: Takk, Urbane Totninger!

    Denne sommeren pakker gjengen i Urbane Totninger ned showteltet på Kapp for aller siste gang. Søndag 12. juli var det dermed klart for den siste FORUT-forestillingen, der alle inntektene går til FORUTs arbeid for å gjøre verden tryggere for barn.

    Etter 18 forestillinger og mer enn fem millioner kroner samlet inn, er det tid for å si tusen takk – til komikerne, til alle som har jobbet bak scenen, og ikke minst til dere som har kjøpt billett gjennom årene.

    En idé som ble til en bevegelse

    Urbane Totninger er Norges største sommershow, og helt siden starten har de gitt bort alle inntektene fra én forestilling. Det var Gustav Nilsen og Paul Håvard Østby selv som tok kontakt og ville støtte organisasjonen, før showet i det hele tatt var i gang.

    På et eget arrangement for FORUT-venner og faste givere søndag ettermiddag, kort tid før før forestillingen, fortalte de to historien om hvordan alt startet.

    Gustav fortalte at han ble inspirert av Live Aid-konserten på 80-tallet. Plutselig gikk det opp for ham at vanlige folk faktisk kan være med på å gjøre verden bedre.

    – Det han prøver å si er at vi hadde et ønske om å bli Totens svar på Bono og Bob Geldof, kontret Paul Håvard, til stor latter fra tilhørerne.

    Flytur med ringvirkninger

    Men samarbeidet har ikke stoppet ved billettinntektene. Gjennom årene har Urbane Totninger vervet fastgivere, arrangert solidaritetskonserter og bidratt til at enda flere har fått øynene opp for FORUTs arbeid.

    Gustav husker spesielt godt en flytur hjem fra Nepal, sammen med Terje Heggernes i FORUT:

    – Vi satt på flyet tilbake fra Nepal, fullstappet med inntrykk, og la planene for en vervekampanje på Facebook. Det skulle gi hundrevis av nye fastgivere og få mange til å engasjere seg for FORUT. Det ga et fantastisk grunnlag for å bygge Nepals første barnepsykiatriske klinikk. Jeg får gåsehud og klump i halsen av å snakke om det nå.

    Kapp til Katmandu

    I takketalen sin etter showet oppsummerte generalsekretær Ida Oleanna Hagen hva samarbeidet faktisk har betydd:

    – Vi er så stolte og rørt av dette samarbeidet. Det går faktisk en direkte vei fra Kapp til Katmandu. Fordi dere ville satse på oss, kunne vi ta sjansen på å starte arbeidet med å bygge et psykisk helsetilbud for barn og unge i Nepal etter jordskjelvet i 2015.

    Før den tid fantes ikke dette tilbudet i det hele tatt. I dag er systemet på plass, klinikker er bygget, helsepersonell er utdannet og nepalske helsemyndigheter er i ferd med å ta over driften selv.

    – I fjor alene var det 7 409 barn som fikk sin første helsekonsultasjon på den barnepsykiatriske klinikken som Urbane Totninger har vært med på å finansiere, fortalte Hagen.

    Takk for nå

    Det er den siste sommeren til Urbane Totninger på Kapp. Men det komikerne og publikum har bygget sammen, lever videre – i klinikker, i fastgiveravtaler, og i historien om at et sommershow på Toten kunne bety så mye for barn tusenvis av kilometer unna. Nå fortsetter samarbeidet gjennom Seriøst Firma, selskapet som står bak både sommershowet og mange andre underholdingsaktiviteter.

    Tusen takk til Gustav, Paul Håvard og hele gjengen bak Urbane Totninger. Og tusen takk til dere som har fylt teltet, år etter år. Dere er en del av grunnen til at flere barn i Nepal i dag kan få psykisk helsehjelp når de trenger det som mest.

    Vil du videreføre støtten og bli med på laget som giver?

  • Gled noen med en sommergave

    Gled noen med en sommergave

    Last ned aktiviteter som barna kjenner fra FORUT Barneaksjonen helt gratis – eller kjøp en sommergave i nettbutikken.

    Du kan også støtte FORUT ved å bli giver.

    Monki og vennene hans

    I gavepakkene vi selger finner dere blant annet et av våre populære kosedyr, som barna har et nært forhold til fra barnehagen gjennom FORUT Barneaksjonen.

    I år er nyheten Palaiya, en havskilpadde fra Sri Lanka, ekstra populær.

    I tillegg følger det med et rikt aktivitetsunivers fra Barneaksjonen: fargeleggingsark, matoppskrifter, musikk, korte filmer om barn i andre land, formingsoppgaver og forslag til morsomme leker.

    Alt er laget for at voksne og barn skal kunne gjøre ting sammen – uten mye forberedelser.

    To fine gavepakker

    FORUT har naturligvis også mer enn kosedyr og leker å by på. Gå til nettbutikken for å handle rettferdige gaver hjemmefra.

    Sommergaven for barn 2-3 år inneholder valgfritt kosedyr, trefigurer og en fortelling for de minste.

    Legg i handlekurv for å velge kosedyr, eller klikk «betal med Vipps» for standardpakka med skilpadda Palaiya.

    Pris kr. 350,- + eventuell frakt.

    Sommergaven for barn 4-6 år inneholder en tegneblokk, blyant, linjal, Monki-merke og valgfritt kosedyr.

    Legg i handlekurv for å velge kosedyr, eller klikk «betal med Vipps» for standardpakka med skilpadda Palaiya.

    Pris kr. 450,- + eventuell frakt.

    Trygge barn kan forandre verden

    Gjennom FORUT Barneaksjonen lærer barn i Norge om barn i andre land. Kunnskap gir trygghet i møte med en urolig verden – og trygge barn kan forandre verden!

    Støtte til FORUT gjør at vi kan gjennomføre Barneaksjonen og bidrar til en tryggere verden for barn i seks land i Afrika og Asia.

    Handler du gaver fra FORUT, gir du tilbake til små produsenter i sør, som sørger for livsviktige arbeidsplasser og gir grunnlag for vekst for hele lokalsamfunn.

    FORUT er medlem i Etisk Handel Norge. Det betyr at vi forplikter oss til å jobbe for handel som fremmer menneske- og arbeidstakerrettigheter, samfunn og miljø.

    Her kan du lese mer om FORUTs utviklingssamarbeid.

    FORUT er medlem av Innsamlingskontrollen og du kan stole på at pengene blir brukt effektivt og best mulig.

  • Nytt rapportmagasin

    Nytt rapportmagasin

    Fastgivere, kampanjedeltakere og samarbeidspartnere får i disse dager FORUTs rapportmagasin i posten. Her kan du også laste det ned.

    Magasinet inneholder nyheter og resultater fra FORUTs arbeid for å gjøre barn tryggere det siste året.

    Dersom du har bedt om å ikke få tilsendt fysisk post, eller av andre grunner heller vil lese på nett, kan du klikke på knappen under for å få en PDF-utgave.

  • Norsk bistand skal fornyes: FORUT er med og former framtida

    Norsk bistand skal fornyes: FORUT er med og former framtida

    Regjeringen er i gang med et av de viktigste politiske prosjektene på bistandsfeltet på mange år. FORUT er tett på prosessen.

    Prosjekt Vendepunkt skal stake ut kursen for norsk utviklingspolitikk fram mot en stortingsmelding i 2027. Det vil bety mange endringer for bistanden framover.

    Hva er Prosjekt Vendepunkt?

    Verden har forandret seg dramatisk. Store bistandsland som USA, Tyskland, Frankrike og Storbritannia har kuttet store deler av sine bidrag. Krig og konflikt preger nyhetsbildet. Tilliten mellom land er svekket.

    Utviklingsminister Åsmund Aukrust har tatt konsekvensen av dette og satt i gang en bred nasjonal debatt: Hva skal norsk bistand være i en ny og urolig tid?

    Prosjektet har gått under navnet Vendepunkt, og består av innspillsmøter, seminarer og høringer over hele landet. Målet er å samle kunnskap og meninger fra organisasjoner, forskningsmiljøer, næringsliv og befolkningen – og bruke det til å forme en ny og oppdatert utviklingspolitikk.

    FORUTs stemme i en viktig debatt

    FORUT har deltatt aktivt gjennom hele prosessen. Vi har bidratt på innspillsmøter, levert skriftlig høringssvar, skrevet kronikk og sittet i innspillsgrupper sammen med andre bistandsorganisasjoner.

    – Vendepunkt handler om å forme norsk utviklingspolitikk for mange år framover. Da må vi være til stede og si høyt hva vi har erfart at virker, sier generalsekretær Ida Oleanna Hagen.

    FORUTs innspill handler om tre ting som vi mener må stå i kjernen av en fornyet norsk utviklingspolitikk.

    Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.

    La de som kjenner terrenget, lede an

    Det viktigste prinsippet i FORUTs arbeid er lokalt ledet utvikling. Det betyr at menneskene som faktisk lever med utfordringene – i landsbyene i Sierra Leone, i fjelldalene i Nepal eller i byene i Malawi – skal ha makt og eierskap over sin egen utvikling.

    Bistand som kommer utenfra og forteller folk hva de trenger, virker dårligere enn bistand som støtter opp om lokale krefter som allerede er i gang.

    FORUTs partnere er lokale organisasjoner som kjenner behovene. Vår rolle er å bistå med ressurser, nettverk og kompetanse.

    Ikke glem den psykiske helsen

    En strategisk satsing på global helse er noe av det viktigste Norge kan bidra med. Men helse betyr mer enn vaksinasjon og fødselshjelp.

    FORUT jobber særlig med rus og psykisk helse som hindre for utvikling – og dette er et område som lenge har fått for lite oppmerksomhet.

    Ikke-smittsomme sykdommer – som hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser og rusproblemer – tar i dag flere liv globalt enn smittsomme sykdommer. Likevel får de langt mindre plass i de internasjonale prioriteringene.

    I en tid der USA trekker seg tilbake fra global helse, er det viktigere enn noensinne at Norge fyller noe av dette tomrommet.

    – Vi kan ikke bekjempe fattigdom hvis vi overser den psykiske helsen til menneskene vi vil hjelpe. Det henger uløselig sammen, sier Hagen.

    Ingen lykkes alene

    Det tredje budskapet FORUT har løftet fram i Vendepunkt-prosessen handler om hvordan vi jobber sammen. For at bistand skal lykkes, må sivilsamfunn, forskningsmiljøer, næringsliv og lokale, nasjonale og globale myndigheter spille på lag.

    FORUT er en del av dette økosystemet. Pengene du gir som fastgiver, inngår i et større samspill: lokale organisasjoner på bakken, norske myndigheter som setter rammen, og internasjonale organer som koordinerer. Hele kjeden må fungere – fra grasrota til det globale nivået.

    – Vi lykkes bare når vi drar i samme retning. Det gjelder oss i FORUT, og det gjelder norsk utviklingspolitikk som helhet, sier Hagen.

    Hva skjer videre?

    Innspillsrunden i Prosjekt Vendepunkt er over, og regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om norsk utviklingspolitikk i 2027. Den meldingen kan komme til å forme norsk bistand i mange år framover.

    FORUT følger prosessen tett og vil fortsette å løfte fram stemmene til menneskene vi jobber for – og prinsippene vi tror på og ser fungerer.

    – Vi fortsetter å kjempe for at folk skal få oppfylt sine rettigheter og ha reell makt til å endre egne liv. Trygge barn kan forandre verden, avslutter Hagen.

    Fra en workshop om lokalt ledet utvikling, på gruppe med blant andre statssekretær Stine Renate Håheim.