Kategori: Barnerettigheter

Barns rettigheter er et stort, viktig og ansvarsfullt tema. Det omfatter en variert innsats, fra grunnopplæring og yrkesopplæring til ernærings- og helsetilbud, beskyttelse mot salg av barn, utnyttelse av barn og andre overgrep, og til rehabilitering av barn som har vært utsatt for overgrep og skader.
  • Drar ut med psykologisk førstehjelp til barn i Nepal

    Drar ut med psykologisk førstehjelp til barn i Nepal

    FORUTs partner CWIN sender psykososiale team ut i flomområdet. Fagfolkene som nå rykker ut, finnes fordi FORUT og CWIN har bygget opp et psykisk helsetilbud i Nepal siden jordskjelvet i 2015.

    Flomkatastrofen i grenseområdet mellom Nepal og Tibet er den dødeligste naturkatastrofen i landet siden jordskjelvet i april 2015. Mandag var 903 mennesker bekreftet omkommet, og mer enn 4200 er registrert savnet, ifølge nepalske myndigheter. UNICEF anslår at over 22 000 barn er rammet i distriktene Rasuwa, Nuwakot, Dhading, Gorkha og Tanahun.

    CWIN inngår i nødhjelpsgruppa som koordinerer innsatsen sammen med blant andre nepalske myndigheter, Verdens helseorganisasjon og UNICEF. Der har organisasjonen fått ansvaret for barns trygghet og psykososial støtte, mens andre aktører tar hånd om tradisjonell nødhjelp som mat og vann.

    I de første dagene etter katastrofen var det ikke mulig for CWIN å komme ut i området. Nå har teamene fått tilgang. Krisetelefonen Child Help Line er i tillegg døgnåpen med utvidet bemanning, og CWIN har utviklet og distribuert informasjonsmateriell om hvordan barn kan få hjelp.

    Sjokket må møtes med en gang

    – Befolkningen i de rammede områdene er i sjokk. Akutte traumereaksjoner er normalt etter det folk har vært gjennom, men for å unngå at de blir langvarige, er det helt nødvendig med psykologisk førstehjelp og god psykososial støtte, sier Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.

    Uten denne oppfølgingen er det høy risiko for å utvikle mer langvarige psykiske problemer, særlig hos barn.

    CWIN drar ut i katastrofeområdene for hindre unødvendig lidelse hos de som er rammet, og spesielt for å beskytte barn og unge. Men det er også en viktig jobb å kartlegge behovene som vil melde seg i månedene som kommer. 

    Lek er en viktig del av den psykososiale støtten til barn. Derfor har teamene med seg lekepakker når de møter barna.

    Barn som må fraktes ut av flomområdet, kan få hjelp i Katmandu hos CWIN og ved den barnepsykiatriske klinikken på Kanti barnesykehus.

    En rekke psykologstudenter i Nepal har meldt seg som frivillige. De får nå opplæring av fagfolk i CWIN, slik at de kan reise ut og bidra i teamene.

    Stor forskjell på elleve år

    Da jordskjelvet rammet Nepal i 2015, fantes det ingen barnepsykiatriske tjenester i det offentlige helsevesenet. CWIN rekrutterte landets første barnepsykiater til et lite rom ved Kanti barnesykehus, med støtte fra FORUT, norske fagfolk og norske givere.

    Elleve år senere står det et bredt fagmiljø ved to offentlige sykehus i Katmandu, og det finnes også mer kompetanse ute i distriktene. Helsedepartementet i Nepal har signert en avtale om gradvis å overta det økonomiske ansvaret for den barnepsykiatriske enheten ved Kanti barnesykehus og ungdomsavdelingen ved Mental Hospital Lagankhel. Overtakelsen startet 16. juli i år og skal være fullført innen 15. juli 2028.

    Viktig rolle

    Myndighetene regner nå psykisk helse som et av behovene i en katastrofe, på linje med mat og medisiner. Det er en betydelig endring fra hvordan tidligere kriser i landet ble håndtert.

    – Det er imponerende å se CWIN nå, og måten de bidrar på i en så stor katastrofe. De er godt drillet og har en viktig rolle i arbeidet som pågår, sier generalsekretær Ida Oleanna Hagen i FORUT.

    – Norske givere og norsk bistand har vært med på å bygge opp et fagmiljø som landet selv nå eier og drifter, og det er den kompetansen som møter barna i flomområdet i dag, sier hun.

  • Fotolek på lekedagen: Slik ser verdens beste lek ut

    Fotolek på lekedagen: Slik ser verdens beste lek ut

    Hva er egentlig verdens beste lek?

    Det spørsmålet fikk barna i Tongjordet barnehage på Gjøvik utforske da de markerte FNs internasjonale lekedag 11. juni – sammen med den verdenskjente fotografen Jan von Holleben.

    Gjennom lek og fantasi lagde barna og fotografen bilder som viser hvordan lek kan se ut – sett fra barnas egne perspektiver. Det startet med barnas tegninger. Sluttresultatet ble fargerike og kreative fotomotiver, der barna selv var med.

    Årets lekedag setter fokus på trygge lekeplasser og læring gjennom lek. FORUT jobber hver dag for at barn skal ha rett til nettopp dette – både internasjonalt og gjennom pedagogiske opplegg i norske barnehager og skoler.

    Besøket på Gjøvik var også en del av et internasjonalt samarbeid: Representanter fra FORUTs partnerorganisasjon i India, The Concerned for Working Children (CWC), deltok for å lære og dele erfaringer om barns medvirkning.

    Se hvordan barna, leken og fantasien ble til bilder i videoen under.

  • Feiret lekedagen med seminar om lek og medvirkning

    Feiret lekedagen med seminar om lek og medvirkning

    11. juni feiret vi den internasjonale lekedagen med seminar på Grand Hotel i Gjøvik. Temaet var barn og unges rett til lek og medvirkning. Vi hørte inspirerende historier om barn og unge både på Gjøvik og i India som skaper forandring.

    Hovedgjest var Kavita Ratna, daglig leder i FORUTs partnerorganisasjon The Concerned for Working Children (CWC) i India. Hun satte ord på noe viktig: det er ikke lenger nok å huske tilbake på sin egen barndom for å forstå barn.

    – Barndom nå er noe helt annet enn før. Det krever mer å virkelig forstå barn, sa Kavita.

    Dette var hennes siste besøk i Norge som direktør – ved årsslutt går hun av med pensjon etter å ha viet karrieren til barns rettigheter og medvirkning.

    Og budskapet hun tok med seg til Gjøvik var klart: barn kan få store gjennomslag, men bare når de får reelle muligheter til det.

    Kavita Ratna.

    10 000 barn skapte en merkedag

    Lek gir barn fellesskap, trygghet, mulighet til å uttrykke følelser og forstå andre. Det utjevner sosiale forskjeller og gir en god start på livet.

    CWC var en av initiativtakerne til den internasjonale lekedagen, som i år feires for tredje gang. Kavita fortalte om den krevende prosessen som ledet fram til godkjenningen i FN.

    Bak merkedagen ligger nemlig et imponerende arbeid: 10 000 barn og unge fra hele verden deltok i prosessen med å etablere den. Det er et konkret bevis på hva som er mulig når barn og unge tas på alvor.

    Ungdommene fra Gjøvik viste vei

    Nahom Ande Guitom og Maiken Evensen fra Gjøvik ungdomsråd delte erfaringer fra sitt eget arbeid med medvirkning lokalt.

    De hadde ikke bare råd å gi – de hadde resultater å vise til. I sommer øker Gjøvik kommune antall ungdomsansatte fra 8 til 20, etter initiativ fra ungdomsrådet. En liten, men konkret seier.

    Maiken Evensen og Nahom Ande Guitom.

    Det var nettopp dette Kavita løftet frem som avgjørende: vi må feire seire. Alle delseire, slik at de blir lagt merke til og husket.

    – Det gir energi til å fortsette, og det viser barn at stemmen deres teller.

    Maiken understreket at medvirkning ikke må bli en formalitet: barn må føle seg hørt og sett gjennom hele prosessen – ikke bare bli spurt om råd for syns skyld. Og Nahom hadde et like enkelt som viktig råd: snakk med barna om hva de faktisk bryr seg om, og ta det på alvor.

    Anne Bjertnæs.

    Lek er en rettighet

    Ordfører i Gjøvik kommune, Anne Bjertnæs, åpnet med å si at hun er stolt over FORUTs arbeid. Fylkesvaraordfører Hanne Astrup Velure både innledet og deltok i panelsamtale om ung medvirkning sammen med ungdommene Nahom og Maiken.

    Velferdsdirektør Randi Lilleengen hos Statsforvalteren i Innlandet minnet om at barns rett til lek er nedfelt i FNs barnekonvensjon – og at det er et ansvar som forplikter.

    Møteleder Silje Sirnes Winje bandt det hele sammen og utfordret paneldeltakerne til å gi publikum noe konkret å ta med seg hjem. Det leverte de på.

    Silje Sirnes Winje.
  • Seminar 11. juni: Barn og unges rett til lek og medvirkning

    Seminar 11. juni: Barn og unges rett til lek og medvirkning

    11. juni er den internasjonale lekedagen. FORUT inviterer til seminar sammen med vår partnerorganisasjon The Concerned for Working Children (CWC) fra India, for å sette søkelys på barn og unges rett til lek og medvirkning.

    Vi får høre stemmer fra Gjøvik og Innlandet, i tillegg til våre kollegaer fra CWC.

    Tid og sted: 11. juni 2026, Grand Hotel, Gjøvik

    Program

    12.30: Enkel stående lunsj

    13.15: Velkommen ved Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT

    13.20: Hilsninger fra ordfører i Gjøvik Kommune, Anne Bjertnæs, fylkesvaraordfører i Innlandet Hanne Alstrup Velure og velferdsdirektør hos Statsforvalteren i Innlandet, Randi Lilleengen

    13.35: Innlegg ved Kavita Ratna, daglig leder i CWC India:
    Hvorfor er lek viktig for barns medvirkning?

    13.55: Innlegg ved Nahom Ande Guitom og Maiken Evensen fra Gjøvik ungdomsråd:
    Hvorfor har Gjøvik lyktes med barn og unges medvirkning i demokratiske prosesser?

    14.10: Panelsamtale:
    Hva kan vi lære av hverandre for å styrke barn og unges medvirkning og rett til lek?

    14.50: Avslutning ved FORUT

    Møteleder: Silje Sirnes Winje

    Seminaret holdes på engelsk.

    Trygge barn kan forandre verden

    CWC sitt barnerettighetsarbeid handler om gi barn makt til å medvirke og kraft til endre sin egen situasjon.

    CWC har vært FORUTs partner i 40 år og har hatt og har stor betydning for FORUTs arbeid med barnerettigheter, lokalt ledet utvikling og styrking av sivilsamfunn og demokratisk deltakelse.

    Direktør Kavita Ratna skal gå av med pensjon ved årsslutt og besøker Norge sammen med sin etterfølger Shetty Shivanand.

    CWC var en av initiativtakerne til den internasjonale lekedagen. Det er derfor med stor glede at vi kan feire vårt langvarige partnerskap og den nylig innstiftede lekedagen her på Gjøvik.

    Registrering

    Seminaret er gratis og åpent for alle som registrerer seg. Fristen er 5. juni.

  • Kahsvin (2) er trygg i nytt hjem

    Kahsvin (2) er trygg i nytt hjem

    Lille Kashvin har det godt på armen til mamma Jenny (25). Her i det nye huset trenger han ikke være redd for det kraftige regnet eller farlige dyr.

    – Vi føler oss trygge nå, og hele familien kan endelig bo sammen. Her kan vi lage oss et godt liv. Kashvin kan få en utdanning og en framtid, sier Jenny.

    Kashvins bestemor mistet hjemmet i 1995 under borgerkrigen på Sri Lanka. Etter først å ha levd mange år i flyktningeleirer, så i et skur i flere år, har familien som nå teller sju blitt gjenbosatt.

    Det betyr at de har flyttet inn i et lite, blått midlertidig hus på sin egen tomt, med et toalett og en brønn. Endelig har de et godt grunnlag for å bygge et nytt liv. Nå som de har et sted å høre til, får de nemlig etter hvert støtte fra myndighetene til å bygge et mer permanent hus på tomta si.

    Borgerkrigen fra 1983 til 2009 har satt dype spor. Det er lenge siden krigen var slutt, men fortsatt pågår det krevende mineryddingsarbeid og nye områder frigjøres for gjenbosetting i nord.

    Kashvin har ikke opplevd krigen, men han har kjent på trusselen fra naturkreftene. Det kraftige regnet på Sri Lanka kan være farlig, og det ødela skuret de tidligere bodde i.  Gang på gang ble eiendelene og maten deres ødelagt. Det var mangel på privatliv, og Jenny beskriver denne tiden som svært tung for familien.

    Det er elever på Sandefjord videregående skole som har finansiert det nye huset, brønnen og toalettet gjennom sin solidaritetsaksjon. Skolen har, sammen med Hetland videregående skole i Stavanger, i mange år samarbeidet med FORUT om gjenbosetting av flyktninger på Sri Lanka.

    Bestemor Sasikala (49) er svært takknemlig for muligheten familien har fått. Hun mener at særlig brønnen er av stor betydning.

    – Før måtte vi gå en halv kilometer for å få tak i vann. På grunn av brønnen kan vi nå dyrke vår egen mat på vår egen tomt. Det er takket være elever i Norge, sier hun.

    Susikala henter vann i den nye brønnen på egen tomt.

  • Vi feirer lekedagen

    Vi feirer lekedagen

    Lek er viktig både for trygghet og utvikling. 11. juni er FNs internasjonale lekedag.

    I år feirer vi ett-årsjubileum for denne dagen som ble godkjent av FN i fjor.

    FORUT har kjempet for barns rettigheter i over 40 år, og har gjennom Barneaksjonen invitert barn i Norge med på en reise til andre land for å lære om hvordan barn lever og leker der.

    På denne måten ser vi at barn er barn overalt, at de kan leke de samme lekene og at de kan lære noe av hverandre. Det er verdifullt i en verden som blir stadig mer polarisert.

    Trygge barn leker – og lek gjør barn tryggere.

    Lek og barns psykiske helse

    I anledning lekedagen har vi spurt Marianne Østevik Skaug om hun kan si noe om lekens betydning for barns utvikling og ikke minst psykiske helse. Hun er overlege ved BUP Gjøvik og har besøkt FORUTs arbeid i både Nepal og India.

    Marianne, hvorfor er lek så viktig for barn?

    Lek er helt nødvendig for god utvikling, men er også viktig i seg selv.

    Selv ville dyr leker, og det på tross av at de kan bli sett og drept av andre dyr. Dette understreker hvor viktig leken er.

    Gjennom lek utvikles ferdigheter vi trenger som voksne, og man øker evne til overlevelse og problemløsning. Man blir mer nysgjerrig og kreativ. Leken skaper begeistring og gir en positiv opplevelse der og da. Dette skaper gode minner og gir en følelse av samhold.

    Hvordan skiller leken seg fra andre former for læring?

    Lek er som oftest morsomt og derfor motiverende i seg selv. Dette gjør at man repeterer bevegelser og øver på utholdenhet, noe som gjør at bevegelsene blir koordinerte og automatiserte. Dette er helt nødvendig for god motorikk.

    Gjennom ulike former for lek oppøves kommunikative ferdigheter som bedrer språk og samspill. Man lærer turtaking, hvordan forholde seg til regler, takle vanskelige følelser og man blir bedre til å forstå andre. Hvis man ikke ønsker å leke alene må man tilpasse seg og sørge for at alle har det morsomt.

    Hvilken betydning kan lek ha for barns psykiske helse og motstandskraft?

    Ved former for spenningsfull lek vil man teste grenser og finne ut når en aktivitet blir for voldsom. Dette vil gjøre at man tåler spenning bedre og kan bidra til at barn blir mindre engstelige. Samtidig vil det gjøre at man kjenner egen begrensing og unngår alvorlige skader.

    Ofte må man være fokusert under lek, og når det i tillegg er morsomt vil det gi en pause fra hverdagen. Det er spesielt viktig dersom man har et strevsomt liv.

    På barnehjemmene i Nepal og India er det mye fokus på musikk, dans og ulike former for sport. Dette tenker jeg har mange funksjoner. Barna har det gøy, de lærer ulike viktige ferdigheter som nevnt over, det gir en pause fra vonde tanker og gir samhold.

    Mange av barna har blitt utsatt for ulike former for overgrep. Det å kunne ta tilbake kontrollen over kroppen sin og oppleve at den kan brukes til noe positivt og gøy vil være god behandling. Leken bidrar til å bedre både fysisk og psykisk helse.

    Lek med Barneaksjonen

    FORUT Barneaksjonen er et pedagogisk opplegg som dekker viktige mål i Rammeplan for barnehagen. Til høsten handler det om Sanjana (4) fra Sri Lanka.

    Gjennom aktiviteter, musikk, film, mat og mye mer lærer barna om livet i en annen kultur.

    Velg lek – hver dag!

    Det var historisk da FNs generalforsamling i 2024 vedtok å utrope 11. juni til Den internasjonale leke­dagen, som en anerkjennelse av lek som avgjørende for barns utvikling.

    Dette gjennombruddet kom som et resultat av vedvarende innsats fra globale barnerettighetsorganisasjoner, særlig FORUTs indiske partner The Concerned for Working Children (CWC).

    CWC bidro aktivt til å utforme kampanjens strategi og engasjerte flere FN-land for å sikre bred internasjonal støtte. Imponerende nok har nå 140 land formelt anerkjent 11. juni som International Day of Play.

    Barns rolle i å utforme politikk

    CWC spilte en nøkkelrolle i å sikre at barn – spesielt fra marginaliserte grupper – stod i sentrum for påvirkningsarbeidet for kampanjen.

    Barn løftet sine erfaringer og behov både lokalt og internasjonalt, og etterlyste lekevennlige omgivelser og beslutningsarenaer der deres stemmer blir hørt.

    Aktiviteter som interaktive spill knyttet til grunnlovsopplæring, kampanjer for digital trygghet og teaterstykker om rettighetsvern viste hvordan lek kan være et kraftfullt verktøy for læring, samfunnsengasjement og psykisk helse.

    CWCs lederskap i International Day of Play-bevegelsen gjenspeiler et bredere engasjement for barns rettigheter. Vi må støtte blant annet arbeidende barn og marginalisert ungdom i å ikke bare kreve sine rettigheter, men også være med og forme politikken som angår dem.

    Et viktig steg – og et sterkt signal

    Den internasjonale leke­dagen handler om mer enn en dato i kalenderen – den er et kraftig signal om at lek er en grunnleggende rettighet og en drivkraft for endring.

    Etter hvert som bevegelsen vokser, øker også håpet om at hvert barn, uansett bakgrunn, skal få frihet til å leke, lære og blomstre.

    Bli med på feiringen av lek i barns liv – slik at alle barn kan velge lek, hver eneste dag!

    For barnehager og barneskoler i Norge er FORUT Barneaksjonen et godt sted å begynne.

    Tekst: Marie Christine Fabara og Elin Kjeldstadli Hatlestad