Forfatter: Elin Kjeldstadli Hatlestad

De fleste av FORUTs partnerorganisasjoner jobber med barn og voksne som enten står midt i en akutt krise eller som sliter med ettervirkninger av ulike former for traumatiske opplevelser. 

I mange av landene er det også få muligheter for å henvise folk videre til gode helsetjenester.

Våre folk på bakken står ofte i utrolig vanskelige situasjoner som de må håndtere uten helsefaglig bakgrunn. 

I tillegg jobber de i en kontekst hvor psykisk uhelse ofte er tabubelagt og medfører høy grad av stigma og fare for å bli ekskludert fra det sosiale livet.

Kurs for å håndtere traumer

I slutten av mars 2025 samlet derfor FORUT 13 representanter fra sine partnere i Sierra Leone, Zambia og Malawi til et kurs over seks dager i traumeforståelse.

Vi har på egenhånd utviklet et kurs som gir en intensiv opplæring i hvordan bruke tre manualer fra Mental Health and Human Rights Info, og som er utarbeidet av norske nestorer innen traumefeltet – Nora Sveaas og Helen Christie. 

Denne tilnærmingen, som er i tråd med WHOs strategi for hvordan aktører i sivilsamfunnet som i utgangspunktet ikke er helsepersonell, kan bidra til at færre utvikler psykiske lidelser etter traumatiserende opplevelser. 

I vårt tilfelle gjelder dette hvordan overlevere etter vold og seksuelle overgrep kan bli møtt på en måte som bidrar til å styrke helingsprosessen.

Kunnskapen deltagerne får, kan innlemmes i partneres egne program for barns- og kvinnerettigheter, samt innenfor alkohol- og narkotikaforebygging.

Traume betyr sår

Traume betyr sår, og det kan både være fysisk og psykisk.

Faglitteraturen påpeker at det er ikke situasjonen i seg selv som er traumet, men hvordan kroppen reagerer og ikke minst hvilken støtte og forståelse disse reaksjonen møter fra omverden. 

Psykososial støtte og kunnskap om hva traumer og traumereaksjoner er, står derfor sentralt i opplæringen.

De gode hjelperne

Selv om våre partnerorganisasjoner i Asia, Afrika og Latin-Amerika hver eneste dag jobber med å skape tryggere lokalsamfunn og forebygge så langt det lar seg gjøre at folk skal slippe å oppleve traumatiserende situasjoner, så kan vi aldri unngå at traumer oppstår. 

Da blir det viktig å fokusere på det vi kan gjøre for at effektene av disse hendelsene skal bli så lite skadelige som mulig – nemlig møte overlevere med mest mulig omsorg og støtte. 

Det aller viktigste verktøyet vi har, er de personene som møter overlevere etter traumatiske opplevelser nesten hver eneste dag. Å bevisstgjøre deltagerne på hvilke gode egenskaper og evner de allerede besitter som gode hjelpere, er viktig. 

Deretter tilfører vi spesifikk kunnskap om traumer og opplæring i teknikker for god psyko-sosial støtte som kan ytes av alle, uavhengig av om du er helsearbeider eller ei.

Å bli klar over hvordan man selv møter og regulerer egne følelser, praktisere øvelser for å bli mer nærværende og mindre stresset, samt reflektere over hvilke hindre og fordommer mot ulike grupper av overlevere (jenter, gutter, menn, kvinner, LGBTIQ-personer) som eksisterer, er derfor noe vi bruker mye tid på i kurset.

I tillegg er det avgjørende å unngå at de som står i stormen hver dag, ikke selv tar skade av det – såkalt sekundærtraumatisering eller utbrenthet. 

De daglige belastningene med å se og høre om andres traumer, vil kunne fremkalle lignende symptomer også hos de som skal hjelpe. Da er det det viktig å vite at de teknikkene de bruker på andre, også kan være nyttige for dem selv. 

Kroppens overlevelsesmodus

Kunnskap om hvordan hjernen og nervesystemet fungerer og reagerer automatisk på frykt og overveldende opplevelser, er et avgjørende verktøy som vi bruker mye tid på i kurset. 

Et av de viktigste læringspunktene, er å forstå at traumer er normale reaksjoner på unormale hendelser, og at dette er en del av kroppens eget selvforsvar i møte med potensielt livsfarlige situasjoner. 

Mange som opplever vold og overgrep er ofte plaget av tanker om at de kunne løpt fortere, skreket høyere eller kjempet hardere mot overgriper.

Da er det viktig å møte hjelpere som har kunnskap om og kan forklare at i møte med livsfare, så er det kroppens overlevelsesmodus som slår inn, og som på få millisekund reagerer helt automatisk med enten å kjempe, flykte, fryse eller spille død for å unngå å dø.

Dette kan bidra til å redusere overleveres skyldfølelse for ikke å ha valgt annerledes. 

Videre, er kunnskap om de mer langsiktige ettervirkningene av en traumatisk opplevelse nødvendig. Dette handler om triggere som helt plutselig kan utløse opplevelsen av å være i den traumatiske situasjonen igjen og igjen. Dette kan skje både ved sanseinntrykk på dagtid, men også komme som mareritt mens du sover.

For både den traumatiserte og omverdenen kan disse reaksjonene være vel så skremmende som selve opplevelsen, og de virker ofte irrasjonelle og uforståelige.

Imidlertid, ved å spre kunnskap om at disse tilsynelatende, unormale reaksjonene på vanlige situasjoner, fortsatt er normale reaksjoner på tidligere, uvanlige hendelser, kan det bidra til å redusere følelsen av galskap og skape mer forståelse for hvorfor mange reagerer som de gjør. 

Hvis hjelpere i tillegg klarer å identifisere hva som trigger disse voldsomme reaksjonene, så kan de hjelpe overlevere til å regulere stressresponsen i nervesystemet og hjernen på en mer hensiktsmessig måte. 

Å få mer kontroll over egen kropp kan gi en sårt tiltrengt følelse av trygghet og forutsigbarhet og kan være en kilde til forbedring og heling. 

Trygge barn kan forandre verden!

Trygge barn er avhengige av trygge voksne som evner å regulere og beskytte dem. Dette er en av grunnene til at FORUT har valgt å satse på psykisk helse som et tematisk område i vår nye rammeavtale med Norad (2024-2028).

Dette betyr at vi ønsker å heve kompetansen til våre partnere om psykisk helse spesifikt, men samtidig gi nye perspektiver som forsterker arbeidet de allerede gjør for å styrke barns rettigheter og skape et mer likestilt samfunn. 

Første steg for å handle annerledes, er å skape forståelse gjennom økt kunnskap.

Ved at våre partnere tar i bruk disse kunnskapsbaserte manualene kan vi bidra til at traumatiserte personer klarer å håndtere sine traumereaksjoner på en mer hensiktsmessig måte og forhåpentligvis også redusere skam og stigma relatert til psykisk uhelse i våre programområder.

Å gi folk tilbake troen på at de selv kan skape positive endringer, er den røde tråden i FORUTs arbeid og vi mener at det er avgjørende for den globale folkehelsen.